Rart å prate om vær og vind, når redde unge utstyres med våpen og granater og skal jage andre unge redde, fordi noen tidligere ikke har blitt enige om at slik utfordringene ble dårlig løst tidligere, da kraftige tiltak som inkluderte mange døende ble valget fremfor dialog, erfaring forteller at det vanskelige ofte da blir enda vanskeligere.
Den kloke part gir seg først sies det, men her er det flere faktorer som trumfer enkelheten som rent klokt baseres på. Hvor høy hest en sitter på, jo mer potensiale for utsikt utover grusen rundt egne steg, men når gangsynet er borte og Israelske ledere kan peke og ta valg på veiene av andre mennesker som anses som nødvendige ofre på begge sider av konflikten, så taper menneskeheten og vi alle blir nødt til å apatisk fokusere på den overopphetede sommerdager.
En rolig het sommerdag, har et sløvende drag over den målrettede fokus og gir umiddelbar undring, når blikket rettes opp på den knall blå himmelen og de sporadiske skyene kan telles på en hånd.
Det er når naturen viser seg flott frem, at tankene kan sløvt sveve, både hit og dit, men de samme skyer kan sløvt telles igje og igjen.
En hvit dott, her og en hvit dott der, formasjon som ubemerket endrer form fra små kolonner av elefanter som blir til et stort fiskehode , som igjen formes til en abstrakt klump som kun fantasien har et ørlite grep om hva er.
Har en drøm om at alle skal ha muligheten til å nyte rolige og harmoniske sommerdager, med kun dilemma å undres om skyene beveger seg sakte eller står stille ... dermed smiler ansiktet som titter opp og lykken oppdages i eget sinn, ved å se opp.
Se opp ... smil godt og se opp igjen ... smil ...