Det å finne eksterne gleder som gir gjenklang av innvendig fryd, en følelse av å være veldig nære Paradis eller Eldorado.
Nærhet til det flotte vil alltid glede, noe som igjen gir undring om mysteriet i tunnelen. De mennesker som har kunnet melde tilbake om erfaring på vei til lyset, har ofte flere fellesnevnere, en ferd i mot mer og mer mildt lys, med en følelse av å ledes frem, mens bilder fra det levde liv dukker opp.
Hva som gjør at den siste ferd, assosieres med et drømmested, er ikke et tema som gripes naturlig. Det ukjente farges glorifisert flott, for å mildne det vanskelige i det å ikke ha detaljrik forståelse eller viten. Dermed blir tematikken noe dempet og ikke direkte trukket frem som dagens glade snakkis.
Indre ro og glede, er viktige elementer i egen balanse og gir stabilitet, et sinn som fryktløst våger å tenke på det som det ikke prates så mye om, nøkkelen til å balansere uroen og ønsket om å forstå.
Det å kunne le i sammen, gir innsikt i hvor nært vi alle er knyttet, når gleden kjennes både utvendig og innvendig. Dermed er grobunnen for vekst åpenbar, ved å så det smilende korn i hver dag, så vil dagen bringe opplevelsen av returnerte smilende ansikter.
Dette er en flott dag for utagerende introvert glede, små og store smil som gleder en selv og andre ... smil ...