Fryd og glede over muligheten som tas forgitt hver dag, det å uforberet kunne vandre avsted hvor en måtte ønske, er fantastisk.
Allemannsretten er en så naturlig refleks, som egentlig ikke er en selvfølge alle steder utenfor våre grenser. Bevegelsesmulighet tas forgitt, frem til begrensningene møtes, da oppdages savnet av hva som enhver vet de har hatt.
Uten åpenbar frykt for bomber i hodet, kan stegene tråkkes til øst og vest, når bevegelsen går nord eller sør, så fritt og godt, livskvaliteten kan kjennes i det tanken flakser fritt.
Nestlés sjefs ønske om forbud mot å kunne drikke regnvann, da han fremfører et ønske om at alle må kjøpe flaskevann fra hans selskap(Pure Life, Perrier, San Pellegrino og Vitte). Ved å tømme grunnvannet, så har strategien lykkes i deler av Pakistan og nå i deler av Nigeria og dette når vi er den desidert største aksjeeieren i Nestlé via oljefondet vårt. Ikke rart det smakte "muffens" av vannet som kom ut av springen i dag.
Når skal så luften doseres og kvantifiseres, slik at pengetellerapparatet kan vise kæsj flyten til et av de store multinasjonale globaleselskapene, som er supportert av de store rike investeringsfondene ... Gud hvor stor lykke det er å kunne telle mynt, på bekostning av fornuft og bærekraft for annet enn øyeblikkets profitt.
Tror morgenhodet her nå må skru fokus mot håp og glede, se på det gode fra nattens drømmende, når virkelighetens ondskap farger det som er i tankene.
For tanken om fornuft er større enn en hvilken som helst dommedagprofeti, selv om fornuft kun er en ferskvare basert på øyeblikket og kunnskap som har ført frem til viten om livet som vi kjenner så langt.
Hvor godt hver enkelt fortjener å ha det, er en mer interessant diskusjon, som også vil ha nyanserte forskjeller. Frem til verdien om liv er så åpenbar for alle og enhver, at selvfølgen blir å ønske alle andre godt, ved å vite at alle andre ønsker meg godt - Eldoradoet for menneskeheten, er så nære så nære, men ofte så ser ikke den glade vandrer skogen for bare trær.
Det å vandre, gir en nærhet til det naturlig bevegelige, noe som fryder og gleder mer enn hva bevisstheten egentlig er klar over, dermed brer smilet seg godt når gleden i det lille naturlige oppdages ... smil ... smil ...