Tilbake til livet som en livsåre i jordskorpen, som transporterer viktige elementer fra det opprinnelige og helt tvers igjennom til transformasjonen som dråper som igjen blir regn, som starter syklusen på ny i et nytt løp.
Hvor endelig eller uendelig, er tankerekker som er vanskelige å følge på forskjellige måter. Det ene representerer en slutt uten kunnskap om ny begynnelse, det andre noe som ikke har forståtte rammer noe som har et svømmende grep om det håndfaste.
Endeløshet i en omgivelse i konstant forandring, et sted hvor referanse til tidligere ikke er direkte tydelig og utsikt fremover som oppdagelsen i det flytende frem, frem og frem.
Med driven i dagen nære, så smiles det til dagen, deg og verden ... smil ...