Et av de mest kjente paradokser innenfor den moderne fysikkken handler om Schrödingers katt.
Det er et tankeeksperiment som Erwin Schrödinger fremsatte i 1935. Man forestiller seg at man har en lukket kasse med en katt, et radioaktivt materiale, en geigerteller og en beholder med giftgass. Geigertelleren er forbundet med giftgasbeholderen på en slik måte at hvis den gir utslag så sendes giftgassen ut. Innenfor et gitt tidsintervall er det altså en viss sannsynlighet for at der skjer et henfald i det radioaktive materiale så katten drepes.
Hvorvidt katten er levende eller død vil man ikke kunne avgjøre før man åpner kassen, og dermed kan man betrakte katten som værende i en superposisjon mellom levende og død.
Hva er før og etter livet, hva er livet, hvor kommer vi ifra, hvor skal vi, hva er meningen, hvorfor gledes vi varierende ofte ... så masse og mye som det kan spørres og undres over, uten at det trengs et svar.
Hvor sentrert hver og en er i skoene som lager spor, er så langt vi er kommet, ikke mer ikke mindre, ikke det minste bemerkelsesverdig med det, da individets frihet er sterkest noe som gjør menneskeheten avhengig av innsikt og ønsket fremtid.
Om hvert enkelt individ ønsker å være tilstede på innsiden eller utsiden av boksen, det er det frie valgets natur og like galt som riktig.
Muligheten til å forme og realisere, er hva hver eneste tankedråpe er i stand til, noe som gir glede over muligheten til å smile ... smil ...