Hva vi nå kjenner, er kun en dråpe i kunnskapens hav, en innsikt som er noe blek når mestring føles, da kan reisen føles som på toppen, tett oppunder skaperkraften som av flere religiøse retninger pekes på som stedet som bebos av frelse og forståelse.
Hvor grensen for forståelse går, et tema som grenser opp mot behagets ukomfor. Det å erkjenne begrensninger, egenskaper som må trenes på, som enhver annen øvelse som læres.
Ikke tilstrekkelig, kunnskapsmangel, manglende oversikt, uforstand eller valgt dumskap, er egenskaper som må håndteres om hver og en ikke ønsker at disse krefter skal kunne ta over ubevisst, når vi er opptatte med andre gjøremål og fokuser.
Hvor mye menneske som finnes på innsiden og hvor mye toleranse, er ferden i livet, det å plukke med seg de gode egenskaper langs livets vei. Hva som er gode og dårlige ting, er trend og evolusjons rettet, da livets ferd er en konstant bevegelse og ingen gjentakelse av tidligere kloke eller ukloke handlinger, en søken etter nytt som erfares av det som har vært og funnet som hensiktsmessig for nuet og den kommende fremtid.
Halleluja hyllester og politiske vedtak, er ingen garanti for mer innsikt og forståelse, snarere tvert imot. Forklart tolkning gir ingen forstand, det er når dialogen og undringen oppstar at kapasiteten til tankekraften viser sitt sanne jeg, når individer utøver kreativitet og kløkt og i sammen finner ny innsikt, da går ferden fremover.
Alle dråper er små, men de fyller da opp og med tilstrekkelig mange, så vil vi alltid komme til det punktet hvor den ene dråpen renner over, en dråpe er like tilstrekkelig som når en millimeter er nok.
Med innsiktsfullt håp så tas denne dag imot med glede og mulighetene bare brettes ut, for hva tiden fylles med, er hver og en sin gledens mulighet og for en fin anledning å bruke mandagen som start og katalysator for de øvrige dager ... smil ...