I 2012 døde i alt 41 900 personer bosatt i Norge: 22 300 kvinner og 19 600 menn. 10 prosent av alle dødsfall dette året skyldtes lungesykdommer. Åtte av ti dødsfall var forårsaket av hjerte- og karsykdommer eller ondartet kreft.
Det var 136 dødsfall i aldersgruppen 1-17 år: 71 gutter og 65 jenter. Tre av fire dødsfall i denne aldersgruppen var forårsaket av sykdom(kilde: SSB).
Tall gir ingen annen forståelse enn mengde, hvert individ av disse 41 900, har hver sin historie og var levende frem til de ble en del av denne statistikken. Hva skal nå denne informasjonen gjøre oss i stand til, den poengterer det faktum at ingen har foreløpig utsikt om evig liv. Noe som kan inspirere oss til å utnytte tiden hensiktsmessig og være mer snille og gode i fokusert for omtanke.
For å løfte hodet mer opp i positiv retning, så har det vært en befolkningsvekst, da netto ut- og innvandring, pluss fødsler trekker tallet opp, samen med at levealderen kryper sakte oppover og oppover. Disse faktorene til sammen representerte en befolkningsvekst på 1,31% i 2012, selv om det er tilsynelatende mange som forlater "skuta" i løpet av ferden, så blir vi flere.
Det med flere, er et tema som skaper mange tankerekker og undringer, hvor mange blir vi, hvor mange kan vi bli, hva om vi ikke blir flere, hvorfor skal vi bli flere, hvorfor skal vi ikke bli flere, vil et økende tall bety at arten er overlevelsesdyktig eller et tegn på noe annet?
Her befinner det seg mange spørsmål om nuet, hvor svaret befinner seg i fremtiden. Nesten til å bli utålmodig gal av, når kaffen avgir god aroma fra den rykende kopp og morgen hodet svirrer i mellom forstand og uforstand.
Da smiler tankene lunefullt tilbake, noe som gjenspeiles som et mer smilende ansikt ... smil ....