Morgentanke - Kontroll på kontinenter:

Tid og alle elementer som fremstiller tid, er ikke naturskapt, men menneskeskapte mekanismer som gir håp om å forstå vår sammenheng i helheten.

Det handler om et nysgjerrig driv, som er en iboende kraft i menneskenaturen. Noe som forsterkes av å føle mestring, som igjen gir overdimensjonert tro på posisjonen i næringskjeden.

Mekanismene som styrer samhandling er basert på etablerte belønningsmodeller, som stimulerer til aggering innenfor et definert rammeverk, noe som gir forutsigbarhet og kontroll av forutsetninger og gjennomføring.

Den forsterkede troen på å lykkes med målsetninger, følelsen boostes når mestringstrinnene forseres, en etter en, gang på gang.

At bevegelsene er mikroskopiske i den store helhet, forblendes av egentildelt beundring, når andre sin hyllest numment lammer de kritiske sanser.

Kontroll over egen sfære, er de naturlige argumenter for de stille aksepter for roen i øyeblikket og da tollereres den døyvende kraft, som demper nysgjerrigheten rundt driven i undringen til alt det ukjente.

Et tidløst smil er alltid tilstede ... smil ...

Morgentanke - Kraft i urkraften ...

Livet hverken starter eller stopper åndelig, om ånd defineres som kraft.

Kraften er alltid tilstede og yttligere utbroderte fremstillinger, er motivert av makt eller rikdom, selv om det fremførte hevder det rene edle.

For det skrevne er formet rundt edle handlinger og åpenbare riktigheter, men bruken av det trodde gode, har mang en gang fremstått som ren ondskap, når kjettere har blit utpekt og straffet inngående i de godes navn og tegn.

I kraft av det som har vært, bæres historien med som en påminnelse om at det riktig oppfattede, kan i ettertid vise at det rette var noe helt annet. Dermed står vi igjen med den opprinnelige kraft, som ønsker å føre rasen videre i en bærekraftig form, men hvor hodene våre får overskyggende trender implantert som den største sannhet.

Urkraftens styrke, manes frem og vekkes ved å se hverandre og dele små og store smil, i det smilende bånd hvor omsorgen bor, der befinner urktaften seg ... smil ... smil ... smil ...

Morgentanke - Overlevering av vågal forandring:

Det å vandre med freidig mot og våge å sette foten der andre ennå ikke har satt fotspor, er å våge å ta livet på alvor.

Det er ikke så mange uberørte steder å sette fotavtrykk sånn fysiskt, men utallige områder å stå opp for og bane vei for meninger og ytringer som befinner seg utenfor komforsonen. Tenke tanker som ennå ikke er våget og utforske både kobling og fravær av sammenheng, for å søke forståelse og innsikt utenfor og innenfor det kjente i det ukjente.

Hvilke avtrykk som settes er ikke viktig, men retningen og driven fremover er mer prisverdig, da stilstand ofte hviler seg på historiske bragder og bosetes i det som har vært, et sted for mugg og surhet, en flora av vekst, men stort sett negativ endring.

Det å bære arven på en respektfull gullstol, men fortsatt søke etter mer uoppdaget er oppgaven som står skrevet på stafettpinnen som generasjoner har overlevert til de unge, som også har blitt gamle og levert til sine unge.

Når ferden er langt fra start, så kan opprinnelig mål både være glemt og endret, fordi forutsetningene har fått naturlige forandringer å forholde seg til. Noe som er i naturens beste ånd, å endre seg, for å finne nødvendige nye forutsetninger for interaksjon med forandringen som konstant skjer i universets alle samlede stjernestøv formasjoner.

Hvor høyt hodet løftes og hvor langt blikket speider, har ikke noe med høyde og distanse, men hvor vågalt mot som er overlevert og hvor gode forutsetninger alle de håpfulle har blitt gitt til å se at deres funksjon er å bli bedre enn og flinkere enn enhver læremester, som kun representerer det som har vært og som skal sørge for å stable sitt beste, nederst i grunnmuren til de unge som skal få et solid sats grunnlag å stege ut fra, inn i det ennå ikke oppdagede.

Hvor modige de etablerte er, gjenspeiles i de unge sin nysgjerrighet. Noe som viser hvor flinke budskapsbringerne er til å etablere tilstrekkelig vågal grobunn for det ukjente, noe vi alle må være bevisste og passe på å være ambasadører for, slik at vi ikke gror fast i det som har vært.

Ferden går ubenhørlig i en bevegelse som er i samtakt med alt og alle, som et ustoppelig urverk som tikker og takker, klikker og klakker og forandres i forhold til bevegelsene som starter et sted og som ender opp i en konstant loop av taktfaste sekunder som viser en ustoppelig fremferd av endring.

Med tannhjulene sin tilstrekkelige presisjon, så samhandler rotasjonen med overbevisende rytme og vi kan alle strekke det tenkte utenfor den forutsigbare sfære, noe som gir systematisk og rytmisk ro i øyeblikket, noe som kan nære oppunder å utforske det ennå ikke forståtte.

Takt og utakt, er også komponenter som hører til i tilværelsen. Det historisk lærte er tannhjulene som sørger for å gi en form for mestring, slik at det genialt annerledes kan bli oppdaget av alle de håpfulle.

Dermed får forståelsen av driven en kynisk varmt preg, hvor alle som har vært tilstede, mange nok somrer og vintrer, må legge tilrette for en mer ungdommelig kraft som skal bære beslutningene inn i fremtiden, med større tyngde enn hva som så langt er blitt gjort.

Håpet ligger der fremme, uavhengig om vi mestrer forholdene eller ei, fremdriften er absolutt alle med på, men kursen må overlates til de som skal være tilstede der fremme.

Et håpfult smil, brer seg i takt med solens ferd, jo lysere det blir, jo mer smiler ansiktet i mitt nu, noe jeg håper kan bidra med å bringe glede inn i de unges flotte dag, som en driv av omsorg og spenstige steg som våger.

... smil ...

Morgentanke - Harehjerte og frykt for medmenneskelighet ...

Hvor haren hopper, er tanker fra påskegleden som fortsatt murrer godt i hodet, når tankerekkene streifer innom godfølelsen, som på en måte er med videre som godværet som omkranser oss her nede på østlandet.

Om kursen er prisgitt videre fint vær, er ingen garanti eller selvfølgelighet. Der kommer assosiasjonen til harens uberegnelige ferd, noe som er uretferdig tenkt om harens mål og mening, men mer avslørende for kapasiteten til egen innsikt og forståelse av den tolkede ruten som sporene frem til de hoppende steg har tatt og skal ta.

Godt ingen rase helt klarer å kontrollere værets natur, nok et element å måtte enes om. Vær og vind finnes det like mange synspunkter som individer og tanker og egentlig godt å kunne innse sinn plass i den store kjeden, som en del av helheten og ikke bak styrespakene.

Det er fint å føle storhet i det lille og bidra med vitale detaljer i eksistensens framferd, for mennesker har egenskaper iboende om å bistå de sårt trengende i konfliktområder og der nøden rammer hardest, de åpenbart enkle arenaer.

Anstendig velkomst av venner og kjente, er en så opplagt folkeskikk, at det er vanskelig å fatte forståelse av å skulle prioritere bort eller fokusere mot fravær av tilstedeværelse. Kommer det noen som banker på døra, så er det bare å glede seg når det åpnes opp og ønske velkommen inn i varmen - alle som kommer oss i møte, med omsorg og medmenneskelighet er det bare å kjenne den mest naturlige glede over.

Lukkede dører og dører på klem, er også posisjoner og stillinger som den straks åpnede dør kan ha, men å stenge seg selv ute fra virkelige verdier, for å dyrke tiøring telling i pengebingen - Direkte uhørt og skammelig, selv om det utføres av mindre inteligente vesner, avslører kun hvor dårlige rådgivere som det lyttes til.

Reservasjonsrett, tvavangsstimulerende virkemidler, stillhet i forbindelse med forvirrede prestefokuser, mer utvinning av fosilt brennstoff og stilstand i bærekraftig utvikling, selvforherligende fremstilling og hodeløst aggerende når virkelige verdier skal forvaltes.

Demokratiets svakheter avdekkes på stadig flere områder, når egosentrismen dyrkes og utnyttelse av hva som kan utnyttes, er i fokus og ikke den videre ferd for kommende generasjoner. En bevissthetsferd som må resultere i oppvåkning, hvor sterke virkemidler desverre må komme som brekkstang effekt og hvor ståstedet avsløres.

Beundrende tanker streifer naturlig bortom de menneskelige fyrtårnene som har holdt lyset i tilværelsen oppe:
Moder Teresa, Nelson Mandela, Mahatma Gandhi og Tenzin Gyatso.

Kjenner smilet bare naturlig titter frem av den varme tanke som naturlig trykkes til brystet, når hodet ærbødigst tenker tanker om de nevntes natur, egenskaper og budskap ... smil ... smil ... smil ...

Morgentanke - Fargefokus:

Livet som en spirituell reise, hvor den tildelte kropp er skallet som kunnskapen benytter til å navigere seg i det fysiske landskapet, før neste naturlige transformasjon finner sted - Som en sommerfugl sin flotte oppvåkning, fra puppetilværelsen til det fargeflotte.

En høyere bevissthet er på en måte målet for reisen og stegene som tas, men ikke alltid like tydelig oppfattet, selv om fjærene skifter farge på vår ham mens hver og en av oss vokser.

Fargeskiftet er lettere å oppdage, kan fort bli det villedede fokuset sitt oppfattede målbilde, en jakt etter verdier på grundt vann.

De sanne verdier, er lenket opp i mot basis behovene og ikke tilgjorte omgivelses styrte trender.

Det levde er en harmoni av indre og ytre forhold, som koeksisterer i nuet og som danner grunnlaget for kraften som utøves.

Kjenner ørliten karring i temaet her, men får ikke festet de konkrete ord på tankene, selv om aromaen fra den stigende varmen forsiktig forlater koppen, i en lekent dans som treffer neseområdet og gir en mer våken tanke.

Farge er farge, liv er liv og reise er reise, det eneste som er mer: Er kraften som hver enkelt har iboende i sin tanke og det store univers som kraften er knyttet til, ikke rart vi forledes bort fra de klare farger og tanker, når det lille enkle bidrag sees i den gigant store sammenheng og knyttes i sammen som det mest naturlige langt utenfor det fysiske.

Nå blir det mer kaffe og føtter som konkret sparker ned i grusen, for å kjenne på det fysiske og se den gråfargede støvskyen som tåkelegger bakken sin klare flotte farge.

Grått er også en farge, men så mye mer enn bare det himmelblå og det solgule, dermed rykker det igjen til i ansiktsmusklene og undringen formes som et voksende smil i dagen ... smil ...

Morgentanke - Stå opp, våkn opp ...

Når du våkner og når jeg våkner, så oppfattes verden forskjellig - Ikke fordi verden er forskjellig, men fordi forventningene ikke er like.

Drømmelandskapet som forlates til fordel for den våknende dag, er preget av tankerekker som ikke er fullført eller ferdig forvaltet i eget sinn, dermed er graden av surealisme mer eller mindre når streiftanker krysser drøm og virkelighet.

På en kvist kan fuglen sitte å synge med nebb som en trompet, med et opp og ned perspektiv, så er det drømmeøynene som synes det er rart at fuglen henger på hode fra fugleføttene som står godt plantet med pæler på undersiden av kvisten som stikker ut av hjerteroten på drømmeskapningen som har et ansiktsløst fjes. Skremt av det grelle utvendige, så kjennes frykten nære, når vesenet nærmer seg taktfast mot de fokuserte øynene som opplever bevegelsen. Skrekk forandres til forståelse, når det indre lys når frem til det sette og varmen kan kjennes, da oppfattes perspektivets bedrag og roen er på vei tilbake i det opprørte harmonisk våknende.

Den nye dagen kommer om drømmene vil eller ikke, så det er bareå ta inn over seg det uferdigede inntrykk som ennå ikke er forvaltet helt ferdig.

Derfor er min våknende verden sammenblandet med mitt og din våknende ferd fylt med ditt, noe som gir forskjellige siktepunkter og sats for dagen - dermed poengteres viktigheten av å akseptere hverandres forskjeller. For vi alle kan se på det samme punkt, men se forskjellige ting - Noe å huske på, når dagens sekunder tikker taktfast fremover.

Da er dagen kommet og natten forsvunnet for denne gang, smilet bekrefter det solsterke som bryter mørket som sakte blir fargeflott, før gult og blått er de gjeldende farger som gjør at ansiktet smiler enda mer, når det lyse gode oppdages så sterkt ... smil ...

Morgentanke - Snurrende eple som har falt og som ennå ikke er virkelig oppdaget:

Gravitasjon, kraften som usynlig opererer i mellom absolutt alt, er fremstilt som bildet av Isac Newton som får eple i hodet. En forenklet og populistisk fremstilling, for biledlig å gi komplekse matematiske utregninger en forståelig form.

Alle planeter og soler beveger seg i en form for samhandlende rytme, der de store bevegelsene i universets galakser, påvirket av det minste stjernestøv som en høyst gjeldende faktor.

I det store bildet, så påvirker også det bitte lille og gir innsikt i våre individuelle forskjeller som bringer ferden fremover.

Kaldt kan dette fremstilles i utregninger av formler og likninger med masse ukjente faktorer eller tegnes som det kjente eple som faller i hodet, som en forenklet guide til alle som kan få se sammenhengen og kjenne på nærhet til alt som befinner seg i vårt oppfattede.

Hvor flott og fint alt er, kommer alltid an på hva som trekkes inn i sammenlikningen av det fine og det finere, for alt er flott, bare det finnes erfaring av mindre fint og refleksjon om alt det opplevde, så kan begreper og det opplevde puttes i sammenhenger for perspektiver.

Dermed vil et hvert eple kunne representere det lille i den store helhet, som naturlig faller til bakken når himmellegemet våre ben står plantet på, roterer i den retning som hører til i helheten av universets storhet og som er den direkte årsaken til at gravitasjonen oppleves som en fallende kraft - Ved å løfte forståelsen i blikket, så oppdages rotasjon som trygt fallende frukt.

Smilets kraft, er som urinstinktene og vekker samhørighet og glede i mellom individene som roterer i det hverdagslig travle, binder i sammen og skaper en arena for felles undring og forståelse av likhet i ulikheten ... smilende herlig likhet ...

Morgentanke - Metallisk kontrast...

Engel av stål, en kald engel - Industrialiseringen sin frelsende kraft, mekanisk og systematisk, som den perfektes vokter og rytme.

Vanskelig å ikke danse med i de taktfaste slag, selv om det er en kamp om anstendighet og fornuft. Vanskelig å svelge det faktum at fremtidige bo forhold bare blir enda mindre tilgjengelig for de nyetablerende og håpfulle.

Verdien i fremtiden, består ikke av hopetall av gamle huslyer, men av kunnskapen som alle generasjoner etter generasjoner overfører til neste, det er håndteringen av innsikt som gir mulighet for mestring, dermed blir jakten etter de store verdier i boligmarkedet fåfengt og latterlig, når det er i hodene på alle håpfulle at det verdifulle etableres og tilrettelegges for ansvarlig forvaltning. Bolig er kun et middel for å overleve naturens lunefulle sider og ikke mer i den reelle verdikjeden... egentlig ...

Det metalliske har fantastiske solide egenskaper, et skinnende flott ytre, men så kaldt, så kaldt. Som reisverk og bæreverk for bygg, passer materialet perfekt, men som assosierte verdier i en tilværelse, så blir det solide for stivt og upassende for dynamikken som er nødvendig å få til for at livet skal kunne leves i sammen.

Blå blå fargeskjær som heller over mot brunt, blir som det stive metalliske, kaldt og lite tilpasningsorientert når kompleksiteten krever større innsikt en de få uttalte ord, selv om det enkle er fremstilt forståelig, så er "her og nå" mer komplekst enn hver enkelt sinn innsikt.

En veldig kald engel, men allikevel en nødvendig engel og reisverk i det bygde som bistår å strukturere, der hvor det intrikate og veldig komplekse befinner seg. Noe som gjør at struktur og dynamikk får muligheten til å forsiktig forme hverandres egenskaper til det ment bedre.

Ment bedre, er ingen forutsetning eller motkraft, kun et resultat av innsikt som baseres på kunnskap og endret atferd for tenkte tanker om hvordan bedre kan være.

Kontrasten i det solide som sparrer krefter med det dynamiske, er som livets dans, navigering i det fysiske og håndtering av det mentale, når klokke sekundene tikker og takker.

Et solid smil, skaper en dynamisk bølge som skaper overførbar kraft fra nuet og inn i fremtiden
... s m i l ...

Morgentanke - Fargesprakende undring:

Hva om . . . En start som kan puttes fremfor enhver undring og ønske om annet, en søken etter forklaring eller forståelse av noe som oppfattes håpfult eller uklart.

Hva om nabo rumpetrollet hadde befruktet livets egg, hadde jeg blitt meg da, eller ville du kunne blitt den jeg nå er.

Hva om universets rotasjon snudde, ville alderdom blitt til yngre ungdom, frem til en motsatt fødsel hadde resultert i en reise inn i skaperkraften.

Hva om fargene som oppfattes ikke er farge, men kun stråler på vei bort fra det punkt som blir lyst opp.

Ingen av tankespinneriene endrer det faktum at her og nå, er her og nå og alle "Hva om", kun er tanker knyttet til missnøye eller forventning.

Kaster bort de låste tanker og spinn fritt rundt øyeblikkets eksistens, la spist være spist og gråt ei over spilt melk, bare tørk søleriet opp.

Fryktløst møter hver dag hver og en av oss, like fryktløst må hver og en av oss møte dagens utfordringer og gripe verdien i ethvert sekund, som farger undringen om tilværelsens mystikk.

Aksepter at kraften rundt er større enn hvert enkelt individ og bidra fult ut, med den kraft som finnes iboende, når hvert sekund forvaltes med største innlevelse og glede - Sammen er vi komplette og fyller universet med de verdier som ønskes for fremtiden.

Der er denne dags første steg gjort og den videre ferd skal farges med mulighetene som hver og en fyller dagen med, lykke til og husk å spander et godt smil på deg selv og andre ... smil ...

Morgentanke - Livets bekledning . . .

Livet her og nå, har kledd på seg de ubekymrede bukser og spankulerer uten mer bekledning - Halvnaken og ubeskyttet står føttene fremfor det kontrollerte ukjente, med tryghet om et sikkerhetsnett, selv om det ikke er synlig - så er det der.

Vågalt kastes en ut i det ukjente og svevet oppleves innholdsrikt raskt, for endringer er korte, effekten mer langvarig og historien alltid noe å hvile tvilen på, når det reflekteres.

Keiserens nye klær er like illusjonistiske som troen på det universelle plagg, som går til alle anledninger. Arbeidstøy har ofte egenskaper som nattserken ikke nødvendigvis trenger å direkte adoptere og så videre.

Hvor godt kledd, er avhengig av funksjon, Nordpolen krever mer enn Gobiørkenen og motsatt, når dag blir til natt.

Forandring og dynamiske egenskaper, er krefter som river og sliter i hverandre som en tosom dans, ikke motsetninger, men motkrefter som trekker fremdriften fremover og i periodisk sideveis, men aldri bakover i tid.

Klær som funksjon eller trend, en sammenblanding av hodene våres sin søken etter fornuftig beskyttelse, for vær og vind, samt lokal forankret samhørighet.

Denne dag får den påkledning som er rett for øyeblikket, ikke sorgens kappe, ei heller den truende jernhjelm, men noe hensiktsmessig som gjenspeiler gleden i øyeblikket som satsen på springbrettet mener er fint og praktisk.

Dermed hopper vi inn i denne gledens dag og tar for oss av smil og serverer hverandre fryd i øyeblikket, for å dele den skjøre flotte omsorg og den kraftfulle omtanke uselvisk.

Kjenn det er mange smil som gror i dagen, smiiil og lykke til ...

Morgentanke - Forventnings endring ...

Svikta av forventningene, livet er både mer og mindre enn planlagt, en innsikt som vil komme når ønsker måles opp i mot det oppnådde.

Hensikten av å stake ut en kurs, blir å finne retningen og ikke målet, da målet forflyttes og endres konstant sammen med livets takt.

Det ønskede sees ikke bestandig fra det ståsted som innsikten har her og nå, dermed blir en målvandring i tåkeheimen like nyttig som de sirklene som de forvillede vimer konstant rundt og rundt i ring.

Med håpets fane høyt hevet, så er slagordene som fremvises, der hvor innsikter nå finnes, en avkledende utlevering til omgivelsen på synspunkter og ståsteder. Verdiutvekslingen avdekker hvor rotfestet det oppfattede er festet og hvilken grad av ekstremisme som balanserer og vurderer fortløpende.

Dagen har sin ferd, målet sitt punkt og livet et lumskt flott smil . . . smil . . .

Morgentanke - Forskjell og det samme ...

Kontraster i våren sin kjølige oppvåkning, er frisk i forhold til ettermiddagen sin sommerlige solfylde som varmer solgodt.

Årstider har mange nyanser og lokale forskjeller som gjør at det forventede kan være forskjellig, når våren ankommer Spitsbergen eller Lindesnes.

Spitsbergen som er Svalbard sin største øy, den 36. største øya i verden, er mer klar for å glede seg over temperaturer som kryper opp til nullpunktet. Lindesnes som har Norges sydligste fastlandspunkt, har den samme vårglede, når temperaturen beveger seg godt bort fra og langt over de blå tallene på termometerskalaen.

Følelsen av å bevege seg til og fra, kan da ha det samme rammeverket og den samme vårglede, for forandring er bevegelsen fra et utgangspunkt, som alltid vil representere endringen til våren. Som symbolsk kan oppfattes som inneklemt mellom vinter og sommer.

Dermed er veien til og fra, egentlig den samme, ved å kjenne på vårgleden som er like flott i nord som i sør ... smilende vår ... smilende glede ...

Morgentanke - Underveis ...

På full fart inn i dagen bærer stegene fremover, fremover, frenover og av og til bakover, men alltid på vei fra ett A og til ett B.

Det løftede blikk ser både langt nok frem og lenger, når øyeblikket forvaltes her og nå.

Veien inneholder så masse, både ferden, tankegodset og håpet om fred på Jord. For det fysiske er et produkt av det tenkte, som igjen strekker seg etter det håpte.

Skytung himmel med mindre direkte spektakulær utsikt til det konkrete, gir introverte bilder som farger et mye større område enn det sette og ferden farer avsted i det store tankelandskap. Dermed kombineres hektiske gjøremål med et stille sinn som ser og ser nysgjerrigt på alle tankestrenger som spiller minnenes musikk i det tenktes sonate.

Både bruddstykker og hele tankerekker er med når stegene turer frem og tilbake i livet.

Dermed steger livet videre inn i denne fantastiske dag, som er på vei fremover i øyeblikkene sine sekunder. Nyter livet som er flyten i mellom fødsel og død, for yterpunktene fremstår som en påminnelse om gleden som befinner seg underveis.

Herlig flyt, frydfull framferd og smilende bevegelse i tankelandskapet . . . smil . . .

Morgentanke - Selvvalgt grad av deltagelse ...

Forandring var slagordet som førte den første sorte mann inn i lederrollen til vestmakten - "Change"...

Et enkelt innhold, som er så tett opptil det rå naturlige i livet. Forandring og hvordan dette takles, er essensielt for den videre ferd. De arter som ikke håndterer dette dør ut om ikke det finnes tilstrekkelig omsorg i omgivelsen, som bærer hjelpende frem overlevelsen på tvers av evolusjonen.

Lånt tid, er et svevende og utydelig ordbilde som skaper masse assosiasjon og gir alle muligheter til å male sitt eget fargekart av det oppfattede. Når tankestrøkene legges lag på lag, så formes motivet mer og mer, blanding av det konkretisert abstrakte former seg mer eller mindre.

Endringen i menneskeheten er ofte overmodig og opphøyd til noe selvmalt gudommelig, helt til moder jord varter opp med jordrystelser, vannløft, vind i håret eller vulkansk aktivitet, da settes vår rase sin overmot i rett petspektiv. Noe i utakt med endringene som jordkloden konstant har som naturlige sykluser og som tituleres som katastrofer forårsaket av naturen - Noe som er absolutt en helt feil tilnærming av fremstillingen, for det er kunnskapen som ikke har inkludert de naturlige endringer og plassert seg i usikker sone, en selvforskyldt menneskelig katastrofe - Ikke naturkatastrofe, naturen til planeten var etablert lenge før de kommende livsformer etablerte seg.

Observasjoner som "her var det flatt og fint" og anta at det er et perfekt sted for å etablere bebyggelse og tilstedeværelse for tobente, er å se enkelhet og praktiske forhold, fremfor årsakstanker til hvorfor det er så flatt og fint. Katastrofen lurer i sivet, selv om det går tiår uten at endringspotensialet kommer til syne.

Denne stund går mot endringen tom kopp og handlekraften blir å ordne mer innhold for å balansere den videre nysgjerrighet . . . Da er smilet med og ansiktet endres til det mer undrende glade . . . smil . . .

Morgentanke - Konge i øyeblikket ...

Som den enøyde er konge blant de blinde, så er de dumme ledet av de mindre dumme og eksperter selvhevdende mer innsiktsfulle enn hordene som har forståelse av å lære mer i den neste dag, enn hva dagens kunnskap representerer.

Hvor flott er en dag og hvor fantastisk er det å bare våkne opp til en ny dag, egentlig filosofiske tankestreif som vekkes i de konkrete tankestrømmer om bare å ta vare på gleden her og nå.

Kjenner morgentåkens mystikk bre om den våknende tanke og bare la fokus forledes inn i tankesøvnens dus og kjenner på at det er hverken hørsel eller syn som er livet viktige ingredienser, ei heller kroppens fremtoning som oppleves som tempel for vår tankekraft - For i den magiske tankesky på innsiden av det fysiske, der befinner den virkelige kraften seg, lag på lag av tanker og tankekraft som svirrer levende rundt og rundt, uavhengig av fysiske egenskaper. Der inne hvor dine tanker bor, så er hver og en sin enøyde konge, en mindre dum og selvutnevnt ekspert på egen god kraft.

Det kraftfulle i det som i utgangspunktet føltes som mindre attraktivt, er igjen beviselig det mest kraftflotte ovenfor hver og en, uavhengig av armer, ben, hørsel eller syn - Se bare på Stephen Hakwing bevegelses lenkede rullestolkropp, ikke til hinder for å utøve tankens kraft.

Kaffekoppen sitt innhold er denne mandagens lyspunkt, for det mørke er mer klart enn det tåkelagte landskapet utenfor vinduet. Det beksorte fremstår mer klart enn det tåkegrå, en tanke å ta med når denne dag blir enda mer dag.

Strekker meg utålmodig mot der tåke er skyer og smiler av øynene sin begrensning, når jeg ser den blå himmel i mitt stille sinn - Kraften i universet bor i vår alles kraft … smil … sol … sky … himmelblå … glede … smil ...

Morgentanke - En morgendag og en morgendag ...

Mañana ... er et spanskt ord og en del i et fargerikt spanskt begrep, som på mange måter representerer mer livet i sin helhet. For det en ikke får gjort i dag må heller gjøres i morgen(mañana), en tilbakelenthet som inviterer til ro og harmoni rundt alt som skulle, burde eller ikke er gjort.

Tar inndelingen i livets og blander arbeidsvirke med fritid og stykker opp med siesta, balanserer både morgen og kveld, virke og hvile i en sameksisterende helhet - Dermed er dagens ugjort, omgjort til morgendagens glede.

Stopper opp og lever, kjenner hvor sykt deilig det er å bare føle på tempoet som rolig pulserer her og nå, hvor mas og jag er utenfor den opplevde sonen. En oase av fred i øyeblikket og en tilstedeværelse i egen skrott.

Øyeblikket forsterkes av fuglekvitter som melder om fryd og glede, nå er det bare å gripe dagen.

Carpe Diem, finn frem smilet, det er siste dag i denne arbeidsyklus og her nærmes det seg en følelse av laaang og flooott helge siesta.

Smilende og hvilende glede ønskes de kommende morgendager og et rungende Yes, Yes, Yes, med et gigant smil er dagens glade fornemmelse, når den gode aromaen lekent danser opp av kaffekoppen ... S M I L ...

Morgentanke - Glede i egen stressende mestring:

Det å møte stresstrollet i en selv, er rett og slett en skremmende opplevelse. For definert mestring, håndterbar mestring og faktisk takling må erfares før den reelle roen på håndtering oppfattes.

Når det herrens år 1912 var over passasjerene som opplevde et av de større stressnivåer, så var anstendigheten blåst over bord hos de som ikke mestret egen ekstrem tilværelse, når Titanic sin horisontale ferd ble vertikal.

Dermed kan ettertiden betrakte det hendte og forsøke å finne lærdom av det beskrevne, ta innover seg at uvante situasjoner kan påføre mange roller som de egentlig ikke ønsker å belaste omgivelsen med.

Se seg selv i speilet og finne roen i uroen som bor der inne, kjenne på ytterkanten av fornøydheten av refleksjonen og annerkjenne det naturlige. Det naturlig skjønne er det mer kraft i, en alle tilgjorte forsøk på egenbedrag, basert på markedsførte fantasifremstillinger.

Det å hilse fornøyd på sitt eget smilende speilbilde, er å møte tankerekkene som kan fremtvinge uønsket atferd om føttene befinner seg på et synkende skip.

Heroisk fremtoning har ingen hensikt, kun anstendig omsorg for alle rundt og en selv. Stressmestring i eget sinn gjør tankene klarere og fornuftige løsninger finnes enklere.
Den kalkulerte risikoen det er å leve, er at alle kan dø og vil gjøre det en gang.

Dermed er dødsfrykt egentlig patetiskt, for ingen kan frykte det som naturlig vil komme. Da er det bare å fokusere på livets glede og gjøre det omsorgsfult fornuftige i den tilmålte tiden, finne egen glede i samspillet for arten sin overlevelse og servere hjertelig gode smil som smitter . . . Smil . . .

Morgentanke - Forankring ...

Verdsettelse av jord og gods, er en merkelig form for samhandling for å ivareta funksjonen tak over hodet.

Kjenner på den jordfestede kraft, som har snev av assosiasjon til vikingetradisjonen om å ta med seg det jordiske på ferden hinsides, er dette opphavet til behovet for konkrete å knytte tryghet til det ukjente som en gang vil komme eller et forsøk på å ta med seg storhet på tvers av livets grenser.

Funksjon bolig, et sted å være i ly for vær og vind, beskyttelse for de kaldeste dager som naturen serverer. Det kan også være et sted hvor livets erfaring lagres fysiskt, med dokumentasjon og stafasje med affeksjonsverdi. Kanskje et overdådig inntrykk som presser bort omgivelsen sitt masete alvor, hvor det vonde heller kan døyves med ønske om mer av det som allerede finnes.

En balanse mellom det praktiske og det mulige, blir stedet hvor funksjon møter dekor behovet, et moderne levesett som på en måte tralter med.

Det å kjenne på håpet om flere halvgale intressenter som får et brennende hjerte for et praktisk hjem med utsikt som varmer og gleder, selv på en tåkedag, er en rar følelse å trykke til mitt bryst. Markedskreftenes rasjonalitet bor i mitt sinn, det praktiske i å skulle finne nytt le for vær og vind av en type og standard, gjør at jeg danser med.

Nå må takstmannen gjøre den nøkterne jobben, så får meglerdama håndtere markedskreftene og publikummet som forventes truffet, så bidrar jeg med lokal relevant informasjon som jeg ønsker videreformidlet til de som kan forvalte stedet og huset fremover.

Merker at ønsket om fremtidig glede for både nye eiere og huset, er like naturlig som å føle taknemmelig glede over å ha erfart  huseier plikter og frydfull glede.

Livet er for kort til å skulle dvele for evig i det samme, derfor blir nysgjerrigheten mer stimulert når terskelen til det ukjente kan føles på.

Det erfarte har gitt mersmak på noe og en form for avsky til hverdagslige vaktmester sysler, gleden over å tenke på en form for håndtering av slike oppgaver og tjenester i en mer "innleid" form via månedlig koordinert forutsigbarhet, er en likanes tanke.

Dermed holdes tanker om det likanes, for da bor smilet og gleden så mye nærere enn å tenke på galskapen som utveksling av mynt representerer for å etablere lykke for eksistens for menneskeheten.

Smilets kraft kan likes og denne dag inviteres til felles smilende tendenser og glede ... smil ...

Morgentanke - Retningsbestemt fokus:

Hvor glad er det glade vanvidd og hvor fornuftig er det snusfornuftige, like mye som det like er ulikt eller på tvers av det rette som deler øst fra vest.

For når føttene står på det sørligste punkt, så går alle veier nordover på Antarktika sin overflate.

En rar tanke å definere endekanter på en rund gjenstand som kun har en kontinuerlig buet overflate, hvor nord- og sørpunktet er mer åpenbart enn øst- og vestpunktet som oftest kun blir brukt som retnings referanse på hvor ferden snurrer.

Hvor er så dette øst- og vestpunktet, alltid til høyre eller venstre for både deg og meg, når panna peker mot nord. Det som på en måte kan oppleves som et midtpunkt, er en følelse av senteret for begrepet østen og vesten, dermed blir det europeiske kontinent et selvutnevnt balanserende punkt.

Dermed kan samhandling koordineres når takten samordnes og din øst blir min øst, samt en bevegelig med valgfrie steg mot vest. Det humrende er at i det tilgjorte begrepets navn, så er det kun på det europeiske kontinent at retning og begrep er i samme himmelretning, for føtter som står i New Zealand, kan få den sammenfallende følelse ved å rette pannen mot sør.

Dermed farer undringen på om det kanskje er nord og sør som er himmel forvirrede retninger, hvor sør egentlig er nord og vest er vest for øst uavhengig av panne retning.

Med et åpent sinn, så møtes dagen med forventning om glade innslag i øst, vest, sør og nord … smilet kler alle himmelretninger … smiiil ...