Uselvstendige verb, kan ikke stå alene. Man kan ikke si bare Jeg er eller Jeg heter. Det setningsleddet som står etter et uselvstendig verb, kalles predikativ. (I setningen Jeg er ei jente er ei jente predikativ). Andre uselvstendige verb på norsk er å bli, å kalles og å synes.
Dermed avrundes verb tanken med en naturlig god start:
Infinitiv - å smile
Presens - smiler
Preteritum - smilte
Presens Perfektum - har smilt
Preteritum Perfektum - hadde smilt
Presens Futurum - skal/vil smile
Preteritum Futurum - skulle/ville smile
Må derfor bare smile ... smil ...