Alle nye betegnelser på gamle begreper, gir ny vitalisering til livskraften og de sanne verdier. Gode ting kan aldri sies for ofte eller ofte nok, derfor forflytter begreps betegnelsen naturlig automatiskt og matcher tidsriktig.
Det er en gjenkjennbarhet og higen etter innholdet, hos alle, ikke bestandig like tydelig hva søken jager etter, men en følelse av tilstedeværelse av følelsen eller fravær.
Våken, på plass i livet, leve i nuet, fange øyeblikket, finne meningen i det lille, se det store bildet, Carpe Diem eller som det tidsriktige: Mindfulness.
Innsikt i roen, er mer en det stille kjedsommelige som barneføttene kunne oppleve, når ventingen var ulidelig kjedelig.
Den stille stund, hvor ettertenksomhet bor, der hvor inntrykk får perspektiver ved sortering og plassering. Hvor ennå ikke forstått kan lekent flytte på ukjent i kjent landskap, undre over hva som trigger og ikke, finne det gjenkjennbare i det som vil bli oppfattet. En indre reise blandet det fysiskt opplevde som igjen dulter borti minner og håp.
Forvaltning av eget perspektiv, et annet uttrykk for å sitte i egne tanker og finne ankrene til det opplevde og de ting som påvirker og inspirerer. Håndtere streif av frykt og finne det som utløser det skumle, samt vurdere egen atferd som forårsakes av grenseforstått handling og uttrykk.
I en ren og skjær overdimensjonert glede, så smiles det godt og dagen har startet med de beste forutsetninger ... smil ...