På samme måte som det går an å vedta bort fattigdom, så er det ikke menneske varmende å se at det er politisk aktivitet i retning av å kriminalisere godhet.
Selv om godhet kan utøves feil, så er det store avstander mellom Guantanamo håndtering og utøvende dødsstraff til å piske mindre bevisst gjennomtenkte handlinger, som har utspring fra ønske om godt ovenfor andre.
Ved skatt belagt nestekjærlighet, så hadde nok den politiske uviljen fått en brå slutt og kalkulasjon ville avgjort og ikke en feilslått uforstand.
Fantastisk å skulle gjennomføre vedtak, basert på en gryende følelse av vondt i oss selv.
Definer hva som er forbrytelsen og bruk lovverket for den funksjonen som finnes av straffbart som allerede beskrives og ikke søk snarveier for egne moralske kvaler.
Hvor langt kan utøvelsen av misunnelse og manglende evne til romslighet, uten å føle at det går bekostning av eget godt befinnende.
Selvransakelse og et snev av "mindfulness" er nok veien å gå for å rydde i egen skrott og sjelige landskap, for på andre siden så befinner seg seg fryktløshet, som gladelig spanderer smil og omtenksomme uttrykk, uten skyldfølelse, om den ikke er berettiget og nærhet til ondskap ikke ønskes følt.
Det tyske folk ble også forledet av den karismatiske Østerrikeren i en periode, av svak dybdeinnsikt i kjedenes reaksjoner. La oss som individer ikke gjenta denne bedriften, det våkene sinnet må representere fremtiden og ikke sett fremtidslandskapet på pause for å gjenta noe som tidligere har blitt dokumentert som mindre ønskelig for det fremtidige.
Hvor mye som er med av det arvede kollektive bevisste, varierende er min umiddelbare tanke, da periodiske trender påvirker på så !ange måter at det er vanskelig å finne veien igjennom labyrinten som befinner seg rett fremfor hver og en av oss.
Kollektiv forstand og individers innsikt er balanserende krefter som ofte trekker i forskjellige retninger av utviklingens naturlige valgte. Det som er stort og representerer mange, har et mer standhaftig sig, som besørger kontinuiteten og impuls eksponeringen på en treg måte.
Hvor anstendigheten står eller bor, inne i hvert enkelt individ som kan vurdere og bedømme selvstendig og med tilstrekkelig innsikt om godheten manes frem.
Noe som "folkets" tilbake meldte vitner om, når feilslåtte tiltak var oppe til vurdering.
Det å vedta at alle håndterer hverdagen og at det ikke lenger er nødvendig å kunne spørre hverandre om bistand i situasjoner som kan komme, et kaldt, så kaldt samfunn har blitt lagt bort ved forslagene forkastelse.
Realitetsorientering og rot i virkeligheten, egenskaper som naturlig kommer frem hos oss alle, om vi bare kjenner fryktløst etter.
Smiler av smilet som smiler ... smil ...