Kan vi som ansvarlige velgere forakte de som er valgt, en lurig tankestrøm å forville seg inn i på morgenen.
Hvor ansvarlig skal hvert enkelt individ være og hvor stort ansvar har vi som mennesker, leie tankeknuter å nøste opp i på en onsdags morgen.
Like mye som lite, er svaret i sin enkelhet!
Hvert individ har ansvar for egen forvaltning og påvirkningen dette påfører omgivelsen, dermed ender vi fort opp i interesse konflikter. Hvor det store spørsmålet om "Hva er meningen med livet", dukker opp.
Dermed havner vi i kategorisering av handlinger og motivene bakenfor:
- Handlinger med gode intensjoner, men ikke tilstrekkelig innsikt.
- Handling uten innsikt, men med egentlig gode intensjoner.
- Handlinger med intensjoner, uten omtanke.
- Handlinger med omtanke, som baseres på for liten innsikt.
- Handlinger for handlingens skyld, uten omfangsanalyse.
- Handling uten handling, handlingslammelse basert på manglende evne til innsikt.
Alle gjøremål, har et ønske om det beste for alle, enten via det beste ovenfor en selv eller mer direkte ovenfor andre.
Dermed må de rareste uttalelser håndteres med omsorg, da grad av forståelse er det som skiller forstått med ikke skjønt.
Omsorg for " svimle" politikere, som mener det gode, men som ikke evner annet enn å true med diktatorisk retorikk.
I det store ansvarshavet, så må vi velgere som har valgt, ta omsorgsfull tilnærming og finne toleranse og innsikt om smålighet i verdikjeden som fører til utbasunerte uttalelser som fremstilles i tykke overskrift bokstaver.
Hvem som er ansvarlig, det er oss velgere til sammen, da politikere kommer og går, mens vi som velger består mye lenger en periodene som de sporadiske interessentene forsøker å utøve handlekraft på kortsiktig tid.
Omsorg er min oppfordring til øynene som leser eller ørene som hører, kavende politiske uttalelser som er ment godt, men som avdekker en utilstrekkelighet og viser den åpenbare menneskelige såre siden.
Ikke pent å mobbe de som ikke helt henger med i spillet, om det er en stortingsrepresentant fra Troms, så må han som andre "gjedder", få være svimmelt barnlige i en ellers voksen verden.
Denne morgenstund defineres til omsorg og hjertevarme smil, som er ment godt, selv om enkelte kan tolke dem annerledes ... smil ...