Ben og armer i alle retninger, en følelse når oppgave sjongleringen er på kanten av kapasiteten.
Plutselig angrepet av noe som nesten var glemt, en ingrediens som bare brer om seg og gir grad av innvendig varming i forhold til muligheten for å huske for sent eller i tilstrekkelig nok tid.
Muligheten for håndtering av uforutsette “greier”, er omvendt proporsjonalt med innholdet som gjør tids tetthet fullspekket eller romslig.
Når dagen plutselig heter endt ukedag, så er kurven full, halvfull eller tom og graden på følelsen av innvendig varme avhenger av forventet nivå på gjøre og gjort punktene som er tenkt rukket.
Uka har inneholdt både forventet og masser av plutselig, noe som farger og krydrer. Hvor statiskt håpet om det samme som forrige uke er, jo mer påvirket blir da nuet av det plutselige.
Det fine med begeistret variasjon, er å kunne fylle kurven med alt av farger og fasonger … smil ...