Motivene for blogging er like allsidig som antall blogger, selv om media har fokusert på “dyneløfting” og fått en ufattelig mengde amatører, som har fort meldt overgang til proffligaen.
Disse overgangsvinduene er konstant i gjennomtrekk og selvjustis er eneste virkemiddel, slik det nå ser ut.
Egentlig så er makten hos forbrukerne, da det er de som er eksponert og som skal kjøpe, gjøre, te seg som “forbildene”.
Forbilder er et glidende begrep, hvor forbrukermakten er det som egentlig styret, det vil si at du og jeg har ansvaret for å støtte de produkter som vi har troen på.
Dermed blir det mer og mer på tide å stå opp i støvlene, gripe verden slik hver enkelt ønsker å forme den. Dermed er det greit med mindreårige som annonserer for boblevann og andre voksentype produkter, om vi alle heller står i eget valg og lærer å velge selv.
Undergrunnsblogging er min hobby, et sted hvor jeg ikke direkte ønsker å fronte sånt eller slikt, ei heller produkter, men heller en tumleplass hvor morgenstundens surrealisme kan blomstre for meg.
Skulle det hjernetomme gripe tak i meg også, hvor den rosa skyen om å gi opp vanlig virke og veksle inn tradisjonell arbeidskraft med liker, hashtagg og deling. Så er den digitale alsheimeren lykkelig tilstede og noen må hjelpe meg mot meg selv, redd meg ut av eventyrverden og gi meg en spade, så kan jeg utøve konkret håndarbeid hvor jorden er i fokus.
HashTagg DenFølelsen … smil ...