Farger og toner som nyanserer og gir overflater forskjellige preg, er åpenbar tilførsel av mye mer verdi enn sterile monotone omgivelser.
Blikkene våre søker etter det som oppleves som attråverdig og gir bølger av opplevelsen innad i kropp og sjel.
Hva som da gjør det utfordrende, når fargen blandes og er plutselig forskjellige, nyanser som er flotte i slike og sådanne situasjoner og som plutselig gjør en stor forskjell, bare fordi lerretet er annerledes.
Forunderlig hvor lite sofistikert tankemønstrene egentlig er, da farge ikke bestandig er flotthet, eller satt pris på samme måte som i bildet som for noe tid siden ble beundret av fargens flotthet.
Det fargeblinde blikk som oppdager menneskenes likhet og som nyter av forskjellene som kompletterer og viser anene som er helt like, om slektstreet følges helt tilbake.
Kjenner på masser av lokale tillærte atferdsmønsteret, som ikke er forankret i opphavets fornuft.
Flott å omfavne fargens flotthet og kjenne hvor godt det er med åpenbar menneskelig likhet, må bare smile godt og flott … smil ...