Hva som er, i forhold til vært - mulighet for innsiktsfull handling og mulighet for å gjøre mer av det som er erfarte mer hensiktsmessig.
Utsikt over gjort og kan gjøre, tanker som naturlig dukker opp på punktet for tidskillet mellom der desember plutselig er januar.
Det å skrive et nytt årstall, ikke der endringen skal hvile. Ettertanke kan forvaltes og målbildet for det kommende kan kladdes med konturkanter, hvor konkret detaljbildet formes, noe nøkternt forstår de realistiske tanker, at omgivelsen ofte byr på ennå ikke oppdagede forhold som må inkluderes i fremtidens forvaltning.
Nå som tiden består av masser av tiltaker som minner om hvordan historien har tidligere taklet det utfordrende, gjør at håpet om oppvåknende unge “sinte” mennesker, som tar tilbake de sitt ansvar for det fremtidige.
All utvikling og forandring, har fortiden som fiende, da det ikke finnes en fremtid som kan løses med de samme fortiders mekanismer. Da alle har større innsikt og mer forståelse av nye aspekter ved en større sammenheng og forståelse av rasens likhet, uavhengig av presentert utforming.
Håpet er reelt, smilet likedan … smil ...