I år som i fjor og året før der igjen og igjen, så er forventning om egen kapasitet som nullstilt og den krumme nakke gyver løs på flere tårn og et fjell av oppgaver.
Med friskt mot og brystet fylt av mengder overmot, så forvaltes minuttene med omhu og timer er plutselig gått over i dager.
Her skrives det åttende nye dag i det glade år 2016, over en uke etter at det gamle er tilbakelagt og gjøremålene minsker ei.
Uendelige kilder av sidetaklende oppgaver, bryter stadig inn i det nye rytmiske og forstyrrer den harmonisk målrettede målbildet, som mer og mer likner på hvordan tingene ble løst i fjor og de foregående år.
Ukuelig optimisme er kontoen som innholdet renner over med, når fridagene er tilbakelagt.
Trengs ikke mange fraværsdager, føre overoptimismen igjen dukker frem, frem, frem og frem … smil ...