Ukedagene hverdager farer avsted, plutselig er det færre igjen enn hva som er tilbakelagt av dager i mellom helgene.
Hvor synkronisert en dag med timer er i forhold til forvaltet innhold, ikke like taktfast og forutsigbart.
Optimismen tar overdimensjonert kapasitet med i kalkylene og pessimismen det stikk motsatte, realismen er en vanskelig balanse mellom det optimistisk pessimistiske.
Fortsatt en hel innholdsrik dag igjen, noe som fortsatt tilsier smilende håpfull glede … smil ...