Plutselig kommer vinteren som jeg husket fra tiden da jeg var liten, hvitt omkring og vassing i snø opp til skaftet på skotøyet.
Mye nydeligere med lyse omgivelser, blir liksom ekstra fint å stå tidlig opp for å skue utover naturens utførende i løpet av natten.
Det som kan være minnenes bedrag, er fornemmelsen av vinter i alle vintermåneder fra tiden som har vært, til og med en og annen november dager med dekor av vinter - mannsminne er hva som er det naturlige, en samling av de beste minner som adopteres og smitter over på ettertidens fornemmelse.
Kaldt og masser av snø, lite tilrettelagt for fremkommelighet, gir utfordringer som alltid har vært der. Det å lage de første spor i stien, er noe som vekker barndommens glede, når det praktisk voksne legges noe bort.
Fin start på det nye år, lyst, fint og aktivt. Brenner av mye energi og får trent på balanse og koordinering med belegget mellom sko og underlag.
Utfordring fra A til B og mye naturlig som forvaltes i noe saktere omgivelseglede … smil ...