Morgengry, ved mer våknende fokus så oppdages nye detaljer i det som allerede kjennes.
Trærnes silhuett, lager eventyraktig stemning, når mørket slipper sakte taket og detaljene fremkommer mer og tydeligere. Når landskapet bak tegner mørk kontur, mens solen sakte stiger opp, så fremstår elementer og detaljgraden mer tydelig i takt med lyset som naturlig oppstår når den liv givende kule nærmer seg der lyset bryter mer konkret.
Fra skumringens skygger, så endres scenen til en fargefylt arena, med detaljer og noe av det sort og hvite magiske omdannes til farge fylde og mer enn hva det mørkere inneholdt.
Som livet forøvrig, på lang avstand og med skygger som til dekkende elementer, så oppleves ikke detaljene før vi er nære nok, noe som gir en svak forståelse av å bedømme og tillegge det på avstand andre egenskaper enn egne tenkte svakheter.
Som et resultat av innsikt i eget skyggelandskap, så forstås fargeprakten som kommer tilsyne, når det opplyste etableres og skyver bort alle egne tildelte fantasier.
Må smile og le av begrepet, engstelig for egen skygge, kan jo hende alle og enhver har noe uoppgjort med en selv ... smil ...