Vrir på sannheten til det ikke finnes noe sant lenger, oppdagelse er veien og motiv er lokalt forankret underveis, noe som kan føre til at ditt riktige her og nå, ikke er mitt rette der fremme.
Standhaftige tanker viker for øyeblikkets ønske om å inkludere nuet i et fremtids perspektiv, om visjonen ikke enkelt deles, må andre mekanismer håndtere forskjellige verdier og håp for det fremtidigt perspektiv.
Hvordan bygge broer, mellom forskjellige tankerekker som egentlig er på vei i samme retning og med en forskjøvet tidsskala.
Utrettelig tro på eget forstått og en standhaftig jobbing, for tålmodig forankring med overlevering av synspunkter med forskjellige fremstillinger.
Dermed vil det som er mitt mente, håpfullt bli ditt tilnærmet som likner på mitt oppfattede og en gjensidig omforenthet, som får innsikten til å blomstre godt.
Fremme ved det punkt som kan gjøre mitt sagte til forstått eller ikke, så vil alltid ditt sanne være mitt forståtte, på min måte og nødvendigvis ikke ditt sanne eller min sannhet av ditt.
Smiler godt både til og av det glade, så finner det gode mer plass i min tilværelse ... smil ...