Barn eller ikke barn, et spørsmål som enkelt besvares med øyne mot horisonten!
Det enkle i det vanskelige, er å velge omsorg for kun egen kropp og sjel. Hva som tillater dette, er andres evne til å se evolusjonens vei, for uten barn så er rasen fort borte.
Begrensningen ved et veiskille, er evnen til å overleve med de forutsetninger som skapes, om dette da tilsier mulighet for evig liv, så vil min påstand om egoismens generasjon falle til fiskene, men slik det nå umiddelbart ser ut, så er egoet så overskyggende stort, at jeg tidvis blir kvalm.
Som livets fremskrittsparti velgere, er andelen som bare cruiser på fremtidens bølge, større og større. Et ansvar som egne verdier omkranser og ser en avgrunn rett innenfor rekkevidde.
Sjarmerende naive, stakes rasens kurs mot utslettelse og det med overveiende og vektig argumentasjon.
Hvorfor i all verden er det spørsmålstegn rundt unge forvirrede som tar sitt eget liv, når voksene bevisste sakte tar liv av hele rasen.
Om vi overlevert, så er det ikke takket være de enslige og selvforlatte, det blir på tross av, for verdikjede forvaltningen er slik at de kan dyrke de gjeldende egenskaper og blåse i de vanskelige deler som ansvaret til de som arbeider frem nye individer er.
Hvor håpfull morgendagen er, like stor som innsatsen til hver og en av oss er, noe som gir reelt håp og glede ... smil ...