Blant gatens barn, kan en tristhet oppleves i mitt stille sinn, mens jeg smiler varmt til dem alle.
Vitende om at mitt ståsted ikke er dems og derfor er mitt dømte basert på mine verdier og jeg ser jo at de smiler og trives godt.
Forståelsen av lykke er ikke avhengig av hvor mange eiendeler som tynger, ei heller livets kvalitet, men evnen til å se håpet og det drivende i livet.
Vi er alle gatas barn, de kunne vært oss og jeg kunne vært de, de kunne vært meg. Noe som gjør meg til dem og dem til meg, smiler til dem og meg selv ... smil ...