Når morgenkaffen dufter, så har fokusert ofte et raskt skråblikk på WordFeud spillene som pågår.
Noen ganger er det min tur, andre ganger tid for mer ordtanker, det flotte er hvor nære jeg kjenner at mine utfordrere er, alle mine nære og fysiske kjente, blir så levende tilstede, når bokstaver flyttes og vris.
Mekanismene som er med meg, er de sosiale båndene som knytter, selv om den fysiske avstanden er geografisk, så er mine nære kjente levende tilstede der hvor jeg lager ord ut av bokstavene våre.
Driven etter å være i sammen om å utføre eller gjøre, er så nære og god. Det sosiale fra brettspill fra påske fjellets hyttekos, er med meg når jeg legger mitt forslag til ord på brettet og sitter spent og venter på det nye bidraget som fyller de tomme felter.
Godt å være fjernt nære, smiler naturlig godt til meg selv og alle andre ... smil ...