Form og farge, er gjenkjenbar eller selvtildelte eventyr oppfattelse, noe som gir dybde og undring til hvordan det fysiske kan oppfattes.
Linjer som er rette i et skjevt perspektiv, eller perforerte linjer som henger i sammen, selv om det ikke finnes en linje. Når bildet blir mer og mer innholdsrikt, så avdekker dette dypet innenfor det forståtte og avdekker likheten ved at egenskapene er like til å tolke sitt eget ut av det uforståelige presenterte.
Dermed er det noe rolig og flott over systematisk abstrakthet, linjer som varierer, men som fortsatt danner firkanter og flere linjer i en ubestemmelig og form fasthet.
Det utydelige som er tydelig, en deilig tilnærming på en dag som denne.
Mandag er mandag og smil er smil ... smil ...