Alle er vi døende, fra det øyeblikket vi er født - et faktum som kun indikerer konstant bevegelse mot noe hele tiden.
Livet er så utrolig skjørt, noe som gjør oss oppmerksomme på hvor flott hver dag er.
Når dagen ikke inneholder større fysiske utfordringer enn hva hver og en får til, så trives alle med å håndtere nødvendige gjøremål, som å stå opp, kle på, spise og kunne besøke baderommet med tilhørende nødvendighet.
I den taktfast og neste monotonitet, så glemmes disse små praktiske skatter, utførelse av nødvendige gjøremål, noe som fremstår som åpenbare savn ved bortfall av det naturlige.
Hvordan finne gleden i dette før åpenbar oppdagelse, ved bare å spandere et tankestreif innom dette tema, ved morgenen sin kaffekopps lune magiske minutt.
Kjenner smilet igjen kommer tilbake, av helt naturlig årsak, for nå frydes hodet av det helt enkle og smilet bres atter en gang ... smil ...