onsdag 10. juni 2015

Morgentanke - Det fjerne er alltid så nære ...

Neptun den fjerneste planet fra solen, nå som Pluto for en tid tilbake ble nedgradert til dvergplanet.

Hvor fjernt er det nære fokus og hvor nære er det fjerneste fokus.

Uttrykket om å ikke se skog for bare trær, er åpenbart det samme som å ha det så godt, at trivsel i mistrivsel råder.

Vanskelig å skjønne, men enklere å forstå når jeg går sti langs i skogen og møter trekronene som suser og dyrelivet som bekrefter eksistensielle temaer. Der midt blant idyll og naturlig sjarme, så streifet raske øyeblikket, hvor andre mennesker strener hastig forbi med propper i ørene og øynene et annet sted enn i det idylliske.

Blir alltid så fascinert av målbildene som enkelte lar seg meisles ut fra, andre sine tenkte tanker, trender oppfunnet av markedskrefter eller ren attraksjon og misunnelse.

Ofte så oppleves tankeløse handlinger som automatisert atferd, som har utspring fra påvirkede drivkrefter, med varierende motiver.

Hvor påvirket en selv er, en dose bevisste valg og masser av ubevisst påvirkning, det er bare slik livet er og hverken rett eller galt. Hvor godt utviklet nødvendigheten for overlevelse egentlig er, styrer hvor mye av primærbehovene som får oppmerksomhet.

Noe som ofte er så helt fjernt fra en komfortabel hverdag inneholdende utfordringer langt fra daglig eksistens og tanken om mat på bordet for kommende generasjoner.

Smiler både svakt og sterkt til egenskapene som kjennes når smilet oppdages i speilet fra de tindrende øyne på de forbipasserende mennesker ... smil ...