Din tid og min tid, er både lik og ulik. Det relative har Mr.Einstein forsøkt å opplyse oss alle om, uten at dette fremstår som totalt klart som den endelige oppfattelse av begrepet min tid.
Visualiseringen av en viser som tikker sekundene fremover, har en egenskap å oppleves såååå tregt, når kjedsomheten er et faktum og som et ørlite helvete om de hastige steg ikke når frem i tide.
Det er de samme sekunder det snakkes om, mekanikken sørger for samme takt på det sekundet som tregt oppfattes og den tidsknappe situasjonen som fra tid til annen åpenbarer seg.
Dermed har vi alle opplevd det beskrevne relative i tidsoppfattelsen, noe som får tankene til å ferdes utenfor det klart oppfattede, noe som har en tendens til å få et snikende ubehag over å ikke forstå dybden av det som så ofte forstås som noe annet en forflytning på urviseren.
Smilet er med oss alle, selv om uttrykket midlertidig har hengende munnviker, så bor smilet der inne og kommer straks frem. For hensikten i livet er å forvalte sekundene etter beste evne og når evnene oppleves, så finnes snev og større mengder av mestring, som igjen gir bekreftende fryd og glede i ens eget indre landskap ... smil ...