I antroposofisk og naturfilosofisk tradisjon, slik Rudolf Steiner formulerer det, er menneskets indre vesen nært forbundet med naturens indre.
Gjennom mennesket kan naturen bli bevisst seg selv, og det indre vesenet blir en bro mellom det individuelle og det universelle.
Dette indre er ikke bare en personlig psykologisk struktur, men et aspekt av verdens helhet, en del av det skapende og tidløse i naturen.
... smiler tidløst ...