Carl Jung introduserte begrepet synkronitet for å beskrive meningsfulle tilfeldigheter hvor det indre og ytre speiler hverandre.
I slike øyeblikk åpnes en dør til det tidløse, hvor virkelighetens drømmeaktige og evige natur blir synlig.
Synkronitet kan dermed oppleves som et glimt av det tidløse indre vesenet, hvor alt henger sammen og tiden opphører å være en begrensning.
... smiler samtidig ...