Morgentanke - Mellom gøy og gøy er livet ...

Hvorfor dikteres det moderne av de som ikke har evner til å overleve, fordi bærekraften til slikt tankesett ikke håndterer en varig morgendagen.

Fantastisk flott for de stakkars få som har lykkes å bære frem en uvirkelig fantasi, så applauderer egenskapene som entusiasme, uten at gjenklangen gir substans og glede for den videre egentlige livsferd.

Men hvem tror på å leve evig?

Videreførsel av liv, er absolutt alt som gjelder, når vi ser evolusjonistisk på livet, om det skulle interessere eller ubehage. Dermed er antall år ubetydelig og videreføring av innsikt det som er gjeldende valuta.

Veien blir til mens vi går, men spør noen om hvor?

Tja, som ledersauen viser vei utfor skrenten, så trenger ikke flokken å følge etter. Selv om kopiering er den enkle vei, så er ikke den åpenbare overlevelse på sikt det som er de ledende krefters horisont.

Utbrytere som har det mer enn å oppdage bare kortreist gøy, har ofte en forståelse av gøy i mellom alt det gøyalle. Smilet sitter lett og gleden over livet er åpenbart godt, der hvor livet og gøy sameksisterer … smil ...

Morgentanke - Jage tidens tann ...

Absolutt alt tæres av tidens tann, selv de mest solide fjell forvitres og endres av vind og sol.

De oversettelser som jeg har funnet, er: The ravages of time.

Hvor “tid” i tidens tann, betyr: Geologisk eller historisk tid.

Lignenede utrykk:

Tiden kurerer alle sår = The time heals all sorrows.
Her er “tid” målt i menneskelivsår.

På spansk er der ikke et direkte uttryk for “tidens tann”:

“La acción del tiempo”, eller “el paso del tiempo”, eller “con el transcurso de los siglos”.

For eks. “Tidens tann har forvitret sfinksen” = Con el transcurso de los siglos la esfinge se ha deteriorado.

Språket preges av å slites og tæres opp mot tidens endring, en naturlig forandring som er oppfattet som riktig. Hvilke kamper som skjer, baseres på antall som snakker og skriver, samt geografisk omfang.

Uavhengig av konkret språkutveksling, så har alle en iboende forståelse forankret i sitt eget, dermed blir mimikk og gestikulering tilstrekkelig for å forstå hverandre.

Hva som er og blir det kommuniserte, den som lever får se, en spenning og glede som utfordres av fordommer om alle andre. Noe som tilnærmes med tidvis fiendtlighet og ikke fokus på berikelse og mer innsikt.

Smiler både av og til mitt eget skeptiske … smil ...

Morgentanke - Den Skråstilte Sofa …

Hvor snorrett er fokus, sånn passe skråstilt opp i sky.

Der hvor hodet ser mest himmel, så frigjøres åndedrettets takt i det rytmisk innhalerende og den sakte standhaftige utånding som renser ut kroppens brukte.

Hodet kjenner friskheten i inntaket og koblingen til det ørsmå små og til himmelhvelvingen sitt store store. Posisjonen hvor universet sitt midtpunkt befinner seg akkurat nå, midt i sentrum av en selv, der hvor kraften bor.

Jaget etter tilfredsstillende oppfyllelse, er ofte en omvei som tilslutt oppdager sentrum for egen kraft og avgjørelser som en harmonisk vugge av fredfull tilfredsstillelse av å bidra med sitt eget univers i den uendelige dimensjon, hvor du og jeg er egne krefter som interagerer og drifter forbi og innom i pulserende rykk og napp etter som kraften i det valgte styrer retning.

Hvor rett eller skrå den buede snor er, avhengig av perspektivet, det nære er rett fordi kurvaturen oppdages på avstand, kun en teoretisk forståelse og ikke opplevd form.

Oppdagelsen av rette linjer og flater, når blikket stirrer ned i kaffekoppen, så er det kun overflaten som er periodisk flat, når skvulpingen har stilnet og slurping er omgjort til varme strømninger nedover i det innvendige landskap.

Den skråstilte vinkel, har gitt utsyn til mye av det kjente på en ny måte som gir oppdagelse av nytt i det gamle.

Dagen er i gang og smilet på plass i undringen glede … smil ...

Morgentanke - Livet består ikke bare av moro og glede, men også av “en dans på roser” …

Hvor mye alvor og tristhet som skal inn i det fokuserte, sånn passe, for å rotfeste noen av perspektivene som er trend.

For egen del, så gjelder det å ivareta de gode spiraler av tanker og ikke fokusere der sluk lager virvler ned i undergrunnen.

Hver dag kan bestå av mest tristhet eller glede, noe som gjør det enkelt for meg å velge glede, da tristhet bare er en ingrediens som ikke skal overvelde.

Dermed danser dagen frem, frem og frem, uten at jeg kan bryte retningen på dagens ferd. Det jeg kan gjøre, er å fylle dagen med ønsket innhold, noe jeg til gangs gjør.

Smiler både til deg, deg, deg og meg … smil …

Morgentanke - Kort gangavstand …

Livets valg gir enten kort eller lang avstand som posisjon, noe som løses med hjelpemidler eller ren selvdreven motorisk kraft.

Mine valg, har ofte ført til at den fysiske gangavstanden alltid har vært et godt alternativ, noe som gir følelsen av et urbant livssett.

Skogens ro er der hvor jeg oppsøker kontrasten og ikke alltid er fysisk, selv om jeg kosmisk er knyttet til skogen, det bebygde og universets gleder og kraft.

Praktisk har jeg aldri bodd lenger unna kommunikasjons knutepunkter, enn 15 minutter, noe som har gitt en underbevisst ro om forflytning og forandringens nærhet.

Når jeg en krystallklar vinternatt, vandrer tur og titter opp på stjernene som har laget huller i den klare sorte himmelprakt, så gjenkjennes stjernenes styrke og jeg kan kjenne astralbarnet i meg gledes over nærhet til det fjerne.

Dermed blir begreper som nært og fjernt noe abstrakt, da avstanden som oftest bare måles i den endimensjonale aksen tid.

Hvor lang tid det tar fra A til B og hvor mye som spares av minutter, er en noe søkt fokusering, for hvordan omsettes alle disse oppsparte minutter. Livet består av flyt, en flyt som ikke starter eller stopper, men som kun flytter og i denne flyt pulserer det levende.

Det som har vært og det som skal komme, er hovedsaklig koblet til tanker som tenker linjert langs tidsaksen og ikke opp mot innholdet her og nå.

Dermed spiller det ingen rolle hvor langt det er i fysisk målbar avstand eller tid, bare hver og en er tilstede i sin egen sfære og interagerer med omgivelsen i en takt som er hensiktsmessig.

Distansert bort fra tidsregnskapet, så kan vi alle snakke om innhold og de oppgaver som da finnes her og nå. I fellesskap kan det da utøves mer kraft, som komplimenterer og som gir flyten en positivt ladd mening, som oppdages av mange flere enn tidsslavenes begrensning knyttet til de lenkede ageringsområder.

Med de korteste steg bort fra egen tilstedeværelse, så trengs hverken sko eller sokker for å nå frem, det er bare å gripe tak i det opplevde her og nå, kjenne på åndedrettet som trekker inn livgivende luft og blåser ut den pent brukte mengde som gjenbrukes av omgivelsenes naturlige pulserende natur.

Dagen starter med den korteste veien som finnes, til livet her og nå, nå, nå og NÅ. Smiler naturlig nære og kjenner den naturlige glede som befinner seg her og nå … smil ...

Morgentanke - På bekostning av lykke og glede …

Livet trenger ikke å ha innhold som går på kompromi med hverken glede eller lykke, det handler om å finne og akseptere at lykken og glede er tilstede hele tiden.

Det hele handler om at livet er lykke, livet er glede og livet er livet.

Hvert øyeblikk må oppdages som de er og ikke sammenliknes med andre øyeblikk eller andre sine øyeblikk.

Livet er så vanskelig enkelt, at begrepene tildeles forvirrede tankesløyfer og malen refereres til som skrevet i bøker med kloke ord.

Dermed møtes denne fredag med ærlig og enkel letthet, ser et godt smil i speilet og svarer tilbake med rent forankret glede, som et svarende godt smil … smil ...

Morgentanke - Aldrende aksept ...

- Eldes med verdighet ...

- Selv unge blir gamle ...

- Hysterisk ungt perspektiv ...

- Perioder med glemt ungdom ...

- Furet og Værbitt ...

- Ettertenksom gyngestol ...

- Bro mellom før og nå …

- Bastion en solid forankring …

- Gammelt forstått i nytt perspektiv …

- Overlevert innsikt …

Funksjonen menneske, er basert på mestring av rasens utfordring og evnen til å videreføre erfart. En syklus som alle er deltakende i, men som ikke alle forstår omfanget av.

Hvor ulike hver og en føler seg, så er likheten det som er nøkkelen og innsikt til stadiene som gjør en forskjell.

Ved å løfte hodet og la vidsynet fra levd være førende for det forståtte, så er rollen oppfattet når tankene er modne for rollenes livsutviklingen.

Gammelt er det nye unge, der hvor ungt er det gamle.

Smiler kraftig med ny kraft i det gamle smilende … smil ...

Morgentanke - Seminar …

Perspektiv skifte, er en måte å se kjente utfordringer i nytt lys.

Det å være andre steder enn vanlig, påvirker tankestrømmer og gir impulser som belyser og vinkler det kjente, en god måte å se mer av det som allerede sees.

Smiler og ler i sammen med andre, en god refleks som gjør godt … smil …

Morgentanke - Igangværende samtale …

Et forbasket flott ord som er like ukjent som åpenbart naturlig: igangværende.

Noen ord får bare helt elsk eller tyn ved første øyekast, dette er for meg helt elsk.

Ord som forteller hva de er, smaker av forståelig glede og smilet våkner naturlig opp i en glad reaksjon.

Lar dagen bare komme eller oppfattes som igangværende … smil ...

Morgentanke - Utløse positivt tankesett …

Ved å verdsette andre, så føles nærhet til en positive kraft og oppriktigheten i det mellommenneskelige.

Husk: Det fokus retter blikket mot, blir det mer av!

Ser en etter vansker, så finnes masser av vansker, oppdagelse av løsning og glede befinner seg der hvor søken etter dette befinner seg.

Dermed blir dagens jakt å finne det som ønskes godt for andre og meg selv, så får hver og en finne sitt naturlige ønskede.

Styrk din egen selvfølelse, finn frem siden om mine tre positive opplevelser i dagen, noter ned fysisk eller mentalt i den tenkte boken for gode påminnelser. Finn smilet og vær fornøyd med omfang og egen mestring.

Jeg er bra bok, kaller jeg det som samler mitt bra og beste og som brukes for å stimulere alle andres hverdag, ved å se det enkle flotte i alle mine medmennesker og smile pent til de alle … smil …

Morgentanke - Tankesykluser går som spiraler, enten oppover eller motsatt ...

Tanke som følger en ny tanke, en tankerekke som bygger opp eller bryter ned det opprinnelig tenkte.

Uavhengig av retning, så er det bevegelse og forandring i det påbegynte, noe som kan føre til mer av nytt eller mer av gammelt.

Når en tanke føder en ny, så er den videre ferd avhengig av hvor ladd den neste tanke blir. Mer av håp eller håpløshet, noe av det som peker retningen på det fokuserte.

Her sprudler dagens start av positive bølger, som skyller innover positivt smittede tanker og spiralen bare går opp, opp og opp ... smil ...

Morgentanke - Gjør som J.F.K. spør om hva individet meg kan bidra med for helheten ...

Ved å være proaktiv, foroverlent, klar i start blokkene, så er fokusert rettet på oppgaven, om ikke oppgaven er tydelig, så er det viktig å kanalisere kraft og tiltak i riktig retning.

Det å forvente at helheten skal ivareta mitt, er noe vanskelig å akseptere, da individet har en naturlig driv og glede over å kunne bidra med sitt.

Ofte handler det om bekreftelse fra omgivelser, oppfatte at bidraget er bærekraftig, noe som er med på å bringe utviklingen videre.

Dermed sitter vi alle igjen med muligheten for å delta, ved å alltid spørre en selv om hva som er min mulighet til å være til nytte, når forutsetningene er sånn eller slik.

Hva kan jeg gjøre for å bidra!

Dagens første gjøremål, er å møte det første smilende ansikt i speilet over vasken og ta med det smilende inn i dagen ... smil ...

Morgentanke - Ny-fy ord eller bare et ord ...

Den negroide rase eller negroider var den antropologiske betegnelsen fra 1800-tallet for klassifikasjon av mennesker, og faller sammen med utrykket «neger» eller «svarte» i vid betydning. Negroidene utgjør tradisjonelt hovedparten av den innfødte befolkningen i Afrika sør for Sahara og enkelte spredte folkeslag i tropiske områder av Asia. Australias urbefolkning ble fram til tidlig 1900-tall også regnet som negroider. Som typiske negroide trekk regnes bred nese, krusete hår og mørk hud.

Begrepet negroid av avledet av ordet neger som stammer fra det latinske niger, det vil si «svart». I klassisk raselære utgjorde den negroide rase en av tre menneskeraser, de to andre var den kaukasoide rase og den mongoloide rase. Noen ganger var den australoide rase tilføyd som en fjerde kategori. Denne terminologi er arkaisk, og dens fortsatte bruk er blitt omstridt (jf. menneskerase). Allerede på 1930-tallet ble både australske innfødte og folkeslagene helt sør i Afrika tatt gitt sine egne kategorier av den fysiske antropologen Carleton S. Coon. Folkeslagene som har vært klassifisert som «negroider» omfatter et så stort mangfold at de fleste antropologer etter 1970 ikke har funnet en slik avgrensning tjenlig.

Moderne genetikk har avslørt at kapoidene er mindre beslektet med kongoidene enn kongoidene er med de fleste ikke-afrikanske folkegrupper. Gruppen «den negroide rase» i sin opprinnelige betydning er derved ikke en enkelt folkegruppe, men en samlebetegnelse på flere tropiske folkegrupper som alle har beholdt en del originale fellestrekk fra de første moderne menneskene. I snever forstand er den negroide rase det samme som kongoidene, som omfatter de folkene som snakker nigerkongo-språk (med unntak av xhosaene og pygméene som er kapoider).

(Fra Wikipedia: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_negroide_rase)

Periodisk så kjenner jeg en usikkerhet på om dette er et greit tema, men så kommer rasjonaliteten og saks fornuften og ikke det overdimensjonerte følelsesmessig spekteret, om noen tar vondt til seg av informasjon om slik ting har vært.

Det er jo kun IS ekstremistene som forsøker å slette fortiden, noe alle oppfatter som feil, utenom de "rett troende".

Slik som den nåværende rikskansleren har løftet et helt folk ut av skyggene til østerrikeren som villedet og inspirerte det tyske folket på en voldsom måte. Med målrettet og tidsriktig kurs og innsikt og ved å lytte til pulsen av sitt folk, takter hun fokus og handling inn i den nye verdensrytmen og fremstår dermed som den åpenbare bærekraftige bastion i medmenneskelighetens navn.

Hvor svart eller sort tingenes oppfattelse skulle finne det, så er det fortsatt individets plikt og rett til å finne sin egen ro, lage riktig perspektiv på det som berører og påvirker ens eget tvilende og rydde rom for balanserte nyanser og innse at ord er bare ord, innse at betydning er noe alle og enhver tildeler en selv.

Deler ut smil til meg selv og alle andre ... smil ...

Morgentanke - Opp'å eller oppe på ...

Hvor kort eller hvor lang, et gjentakende spørsmål om balansen mellom tydelighet og effektivitet.

Hvor raskt formidlingen går, avhenger av hvor rent budskapet blir fremført og uten tvetydighet fra andre signalisere.

Når mottaker er takter inn på avsenders frekvens, kan hurtighet og sjargong benyttes for å gjøre kommunikasjonen rask og spesiell, men implementering av ny terminologi og avkortede ord og sammenslåinger, må forsikre forstått føre videre bruk i en hurtig dialogform.

Det samme gjelder også bruken av TBF i det kommuniserte, trebokstavsforkotede uttrykk kan oppleves noe utydelig og bruken må avveies eller forberedes ved å fange mottakers naturlige håndtering og gjenbruke fra mottakers brukte.

Hvor raskt eller hvor tydelig er kreftene som river og sliter i hver ende av skalaen, innhold vil alltid trumfe hurtighet, da misforståelser kan fremstå som fatale og tiden det tar å forklare noe misforstått, er adskillelig mer tidkrevende en sakte tydelighet.

Tilliten til tydeligheten på det kommuniserte, vil alltid være en bærebjelke i dialogen, om usikkerheten sniker seg inn og følelser av skyld for dårlig mottak og avsending blir ingredienser, så mistes ektheten og den gode dynamikken.

Dermed smiles det sakte og tydelig til absolutt alle, slik at både du og jeg skal oppfatte det oppriktig smilende ... smil ...

Morgentanke - Lyden fra båndene som bærer tonene ...

Mitt usagte runger i det indre landskap, mens alt det sagte bølger ut av munnen og gjennom luften til mottakere som både ønsker å motta og ei.

Mekanismen for innhold i luften rundt oss alle, er basert på flere mekaniske forunderlighet som vi alle i utgangspunktet skal være skapt med.

Veien frem til formidling, er like forunderlig som selve det fysiske, at tanker fanges i en form som gir mening, er et eget kapittel for seg.

Ved å overse prosessen for tankene som fører frem til behovet for formidling, så utføres mesterverker av muskelkontroll og kraft fordeling når tanken blir hørbar for flere enn en selv.

Hvor stor glede som deles av den hørbare pust, er mest åpenbar når sangen runger og forskjellen i dybde fremstår vakkert. På veien til ytterpunkter, der opera fremstår som mer enn den viskende røst, så foregår det meste i tilmålt moderat kraft, hvor budskapet er mest i fokus og ikke følelsene fra det dramatisk fremførte.

Muskulært er det luftpumpen som genererer kraften i det talte, med lungenes periodiske inn og ut pust, så er den kanaliserte vind med på ferden mot stemmebåndene som danser i takt med den indre vind, hvor da munnhulen får formasjonen til å farge karakteren til det blåste. Her inngår både muskler og fleksibilitet i vevet, sammen med en mer løssluppen tunge går luften fra pust til ord.

Med et luftrom forberedt for både livgivende oksygen og samtalens kraft, så startes det hele med et altsigende smil ... smil ...

Morgentanke - Sjørøver ...

Enøyd fokus, assosieres med Kaptein Sortebill & Co, men kommer i nyere tid oftere og oftere i dress og med staslig dokumentert utdanning og referanser.

Hvor mye ærligere det var når det sorte flagg vaiet i toppen av masta, da var alle klar over at sjørøveriet var i gang.

Nå er lappen for øyet byttet ut med "støvsugerselgersmilet" og en sosial dekodet tilnærming, som bevisst brukes for å etablere bordringsplanken og vips så har verdier fått ben å gå på.

Samtidig som det falske agnet er svelget, så følger det også abonnement med på ranet, noe som er pakket inn i flott stafasjen og som mottas med et naivt stirt smil.

Nei, la nå skurker og banditter ha fremtoning som sjørøvere og la den snille naiviteten fortsatt bo i oss alle, dyrk frem ordet som er verdt å merke seg fra "den store boken", nestekjærlighet og ikke "gullkalven" pengekjærlighet.

Smiler håpfull til denne fredag og deg ... smil ...

Morgentanke - Hvor snevert er vidsynet og hvor langt strekker fasaden seg ...

Hva er vidt og hva er langt, samtidig som vi er inne i en introvert tid hvor senteret i fokus har usynlige ringer som omkranser de nære ting, en indikasjon på den grunne og stutte måte å se andre sitt i eget forstått.

Jeg ser deg og du ser meg, men hverken du eller jeg vet mer enn hva som sees og oppfattes. Veien frem har dermed en tolket oppfattelse, basert på egen erfaring og ikke mer en det.

Teater og forestilling som utspilles er maskeraden som det oppfattede henter sitt tolkede i fra, nemlig hvor mye som sies klart og tydelig og hvor masse som ønskes overlatt til det usagte.

Sitter da igjen med et vanskelig verdensbilde som består av mitt og ditt, sett og forstått som ditt i mitt.

Det ærlige smilende, er ofte en indikasjon på bra og fravær et tegn på noe som kunne vært annerledes. Synkroniserer fasade og indre landskap, spanderer et smilende på meg selv og deg, deg og deg ... smil ...

Morgentanke - Jeg gidder ikke stå på hendene ...

Velger heller å stå på bena, men hvilket ben bærer mest av vekten. Balansert belastning forflytter belastningen, slik at det blir variert og ikke statisk låst.

Hva som er sunt, eller ikke, fasitløst utsagn, da svaret befinner seg bortenfor eksisterende kunnskaper og vil være tilnærmet et svar i en fremtid.

Hvor viktig det er å finne svaret i en fremtid, tja, ikke vesentlig her og nå, men interessant for fremtidig læring om å ikke gjenta unødvendig erfaring.

Hvorfor jage etter tenkte ting der fremme, når vi lever her og nå, en balansert forståelse av fortid som gir forståelse av fremtid og som gir muligheten til å fokusere på øyeblikket, om hver og en ønsker.

Mine hender brukes til annet enn å gå, derfor blir det ikke nødvendig å stå eller gå på hender i dag ... smil ...

Morgentanke - Se fysiskt mindre for å oppdage ...

Det å se seg blind på, er et uttrykk som er beskrivende for de situasjoner hvor detaljrikdommen blir overveldende innholdsrikt.

Ofte befinner løsningene seg nærmere enn først antatt og uttrykket med innhold om "over bekken etter vann", er en annen måte å fremstille hvor nære alle løsninger egentlig er plassert.

Det snakkes mye om kortreist mat, men en videreføring og omskrivning av uttrykket, kan være kortreiste løsninger, om lokalt håndterte måter å se en lokal helhet med verdier utenfor øyeblikket, med en fremtidshorisont som er mer bærekraftig og som gir langsiktig og forutsigbar avkastning, på tross av svingninger i markedet.

Hvor mye blikket er løftet, avgjørende for horisonten for bærekraft og avkastning.

I den personlige sfæren, så befinner alltid løsningen seg med nøstede tråder fra egen erfaring og de nærmeste rundt en er de med potensiale til å kunne bidra aller best.

Dermed løftes blikket og den nære omgivelse er der fokuset settes, noe som gjør at jeg oppdager smilet fra deg, deg ,deg og deg ... smil ...

Morgentanke - Når og når, men når ...

Tallet 5 og 30, ikke tallet 35, men også det - er da denne uka starter!

Mørkt ute, ja, når morgenen plutselig er 05:00 starter dagen for meg, selv om begrepet dag er noe mørkere nå som det er høst.

Glir over i en 5 minutters periodisk påminnelse, når det hele startet 05:00 og vet at det er nødvendig å møte morgenfjeset i speilet. Innser at det plutselig er blitt 05:30.

Møter smilet som forsiktig reflekterer smilende tilbake, ser at dagen allerede har blitt 35 minutter mer for mitt våkene og blir bevisst det gode gryende smil som naturlig ble sådd, når blikket møtte øynene som reflekterte et smilende ansikt.

Får ta med den gode driv og smilets kraft, så skal jammen denne dag også få sin skjønneste prakt ... smil ...

Morgentanke - Angrepet av arbeidsoppgaver ...

Ofte er det en grunn til at oppgaver bare plutselig kommer, en av kildene er "manns minne".

Der hvor de klare tanker besudles av enda flere klare tanker, det hele blir så glassklart at det bare skinner og blinker i overflaten av det klare, slik at innholdet blir utydelig og ute av syn, som fører til ute av sinn.

Spor av hukommelse melder plutselig sin ankomst og tankesnoren som forsiktig kiler, følges noe mer nøye og oppdagelsen av det som har tendert til å være glemt, er brått tydelig og åpenbart.

Tiden hvor dette skjer, er ofte avgjørende på hvilke alternativer og muligheter som finnes, da oppdagelse i ettertid er den ærligste, da intett annet enn innsikt i det glemte er tydelig. Når avtalt er nære i tid, så er det egenskapen til oppgave fokusering og systematisk tilnærming til det som skal utføres som er viktig og ikke selve det å ha oppdaget sent eller tidlig det avtalte.

En ny dag, med nye muligheter til å huske å gjøre absolutt alt som skulle vært gjort, når det passer seg best, for best kan være tett opptil i tid, da mye av staffasjen da blir tonet ned og det er fullt fokus på det essensielle i innholdet.

Griper dagen og oppgavene som er husket og ikke, smiler både av og til de flotte mennesker rundt oss alle her og nå ... smil ...

Morgentanke - Fugl på morgen ...

Våken eller sovende, kanskje både sovende og våken, tilstander som ofte assosieres som enten eller og som egentlig er både og.

Ny dag, selv om natten fortsatt er mørk, gårsdag som fortsatt vil være med i den nye dag, dermed spiller det ikke noen rolle om dagen er mørk, selv om natten sjelden er lys på denne tiden av året.

Hvor mye lys eller mørke, like balansert som alle hverdager som periodisk bekles som helligdag, da dag er dag og natt er natt, om den kalles torsdag eller ikke.

Kvitter i skjæringen hvor det lysner, et tegn på at omgivelsene også er våknende, godt å høre, godt å føle og deilig å kjenne når livets stråler fanges konkret og natten er dag.

Morgenfugler er ålreite dyr de også, det å se solen stå opp i sammen med andre syngende fjærkre er godt og spire til sånn og naturlig glede ... smil ...