Der hvor det er som mørkest i døgnet og stillhet mer utpreget enn i dagens yrende, der hvor det finnes en følelse av at det bare er en selv som lever og er våken.
Gleder meg stort til sommernattens tydelighet på hvor lite mørkt som kan fanges i løpet av varme netter.
Smiler til det som er og det som skal komme, for uansett form og fasong, så er det helt sikkert at livet er det som skjer underveis.
På samme måte som forventning om nattens mørke og dagens lys, er fortid med når fremtid er nuet her og nå ... smil ...