Skulle tankestrømmen bak være forledende, så er ikke motivet like rent og pent, som selvironisk harselas.
Nye dager kommer og gamle dager er alltid med, hva som har vært og hva som kommer er et øyeblikk sammenblandet med vært og skal komme, i tidsnålspissen her og nå slippes fortid og fremtid gripes nesten.
Det som er, lar seg forlede av gamle erfaringer og nytt opplevd begrenses i forvirret forsiktig fremferdsel.
Hvor mye tilstede er hodet, noe låst til fortida belastende erfaring, eller drømmende i en svevende tankestrøm om en tenkt fremtid. Får gripe dagen og finne gleden i øyeblikket, kjenner gleden vokser og at den alltid er tilstede om fokusert rettes mot her og nå.
Carpe Diem, smiler både til og av øyeblikket, som er et produkt av det som har vært og det som skal komme ... smil ...