Morgentanke - Underveis ...

På full fart inn i dagen bærer stegene fremover, fremover, frenover og av og til bakover, men alltid på vei fra ett A og til ett B.

Det løftede blikk ser både langt nok frem og lenger, når øyeblikket forvaltes her og nå.

Veien inneholder så masse, både ferden, tankegodset og håpet om fred på Jord. For det fysiske er et produkt av det tenkte, som igjen strekker seg etter det håpte.

Skytung himmel med mindre direkte spektakulær utsikt til det konkrete, gir introverte bilder som farger et mye større område enn det sette og ferden farer avsted i det store tankelandskap. Dermed kombineres hektiske gjøremål med et stille sinn som ser og ser nysgjerrigt på alle tankestrenger som spiller minnenes musikk i det tenktes sonate.

Både bruddstykker og hele tankerekker er med når stegene turer frem og tilbake i livet.

Dermed steger livet videre inn i denne fantastiske dag, som er på vei fremover i øyeblikkene sine sekunder. Nyter livet som er flyten i mellom fødsel og død, for yterpunktene fremstår som en påminnelse om gleden som befinner seg underveis.

Herlig flyt, frydfull framferd og smilende bevegelse i tankelandskapet . . . smil . . .

Morgentanke - Selvvalgt grad av deltagelse ...

Forandring var slagordet som førte den første sorte mann inn i lederrollen til vestmakten - "Change"...

Et enkelt innhold, som er så tett opptil det rå naturlige i livet. Forandring og hvordan dette takles, er essensielt for den videre ferd. De arter som ikke håndterer dette dør ut om ikke det finnes tilstrekkelig omsorg i omgivelsen, som bærer hjelpende frem overlevelsen på tvers av evolusjonen.

Lånt tid, er et svevende og utydelig ordbilde som skaper masse assosiasjon og gir alle muligheter til å male sitt eget fargekart av det oppfattede. Når tankestrøkene legges lag på lag, så formes motivet mer og mer, blanding av det konkretisert abstrakte former seg mer eller mindre.

Endringen i menneskeheten er ofte overmodig og opphøyd til noe selvmalt gudommelig, helt til moder jord varter opp med jordrystelser, vannløft, vind i håret eller vulkansk aktivitet, da settes vår rase sin overmot i rett petspektiv. Noe i utakt med endringene som jordkloden konstant har som naturlige sykluser og som tituleres som katastrofer forårsaket av naturen - Noe som er absolutt en helt feil tilnærming av fremstillingen, for det er kunnskapen som ikke har inkludert de naturlige endringer og plassert seg i usikker sone, en selvforskyldt menneskelig katastrofe - Ikke naturkatastrofe, naturen til planeten var etablert lenge før de kommende livsformer etablerte seg.

Observasjoner som "her var det flatt og fint" og anta at det er et perfekt sted for å etablere bebyggelse og tilstedeværelse for tobente, er å se enkelhet og praktiske forhold, fremfor årsakstanker til hvorfor det er så flatt og fint. Katastrofen lurer i sivet, selv om det går tiår uten at endringspotensialet kommer til syne.

Denne stund går mot endringen tom kopp og handlekraften blir å ordne mer innhold for å balansere den videre nysgjerrighet . . . Da er smilet med og ansiktet endres til det mer undrende glade . . . smil . . .

Morgentanke - Konge i øyeblikket ...

Som den enøyde er konge blant de blinde, så er de dumme ledet av de mindre dumme og eksperter selvhevdende mer innsiktsfulle enn hordene som har forståelse av å lære mer i den neste dag, enn hva dagens kunnskap representerer.

Hvor flott er en dag og hvor fantastisk er det å bare våkne opp til en ny dag, egentlig filosofiske tankestreif som vekkes i de konkrete tankestrømmer om bare å ta vare på gleden her og nå.

Kjenner morgentåkens mystikk bre om den våknende tanke og bare la fokus forledes inn i tankesøvnens dus og kjenner på at det er hverken hørsel eller syn som er livet viktige ingredienser, ei heller kroppens fremtoning som oppleves som tempel for vår tankekraft - For i den magiske tankesky på innsiden av det fysiske, der befinner den virkelige kraften seg, lag på lag av tanker og tankekraft som svirrer levende rundt og rundt, uavhengig av fysiske egenskaper. Der inne hvor dine tanker bor, så er hver og en sin enøyde konge, en mindre dum og selvutnevnt ekspert på egen god kraft.

Det kraftfulle i det som i utgangspunktet føltes som mindre attraktivt, er igjen beviselig det mest kraftflotte ovenfor hver og en, uavhengig av armer, ben, hørsel eller syn - Se bare på Stephen Hakwing bevegelses lenkede rullestolkropp, ikke til hinder for å utøve tankens kraft.

Kaffekoppen sitt innhold er denne mandagens lyspunkt, for det mørke er mer klart enn det tåkelagte landskapet utenfor vinduet. Det beksorte fremstår mer klart enn det tåkegrå, en tanke å ta med når denne dag blir enda mer dag.

Strekker meg utålmodig mot der tåke er skyer og smiler av øynene sin begrensning, når jeg ser den blå himmel i mitt stille sinn - Kraften i universet bor i vår alles kraft … smil … sol … sky … himmelblå … glede … smil ...

Morgentanke - En morgendag og en morgendag ...

Mañana ... er et spanskt ord og en del i et fargerikt spanskt begrep, som på mange måter representerer mer livet i sin helhet. For det en ikke får gjort i dag må heller gjøres i morgen(mañana), en tilbakelenthet som inviterer til ro og harmoni rundt alt som skulle, burde eller ikke er gjort.

Tar inndelingen i livets og blander arbeidsvirke med fritid og stykker opp med siesta, balanserer både morgen og kveld, virke og hvile i en sameksisterende helhet - Dermed er dagens ugjort, omgjort til morgendagens glede.

Stopper opp og lever, kjenner hvor sykt deilig det er å bare føle på tempoet som rolig pulserer her og nå, hvor mas og jag er utenfor den opplevde sonen. En oase av fred i øyeblikket og en tilstedeværelse i egen skrott.

Øyeblikket forsterkes av fuglekvitter som melder om fryd og glede, nå er det bare å gripe dagen.

Carpe Diem, finn frem smilet, det er siste dag i denne arbeidsyklus og her nærmes det seg en følelse av laaang og flooott helge siesta.

Smilende og hvilende glede ønskes de kommende morgendager og et rungende Yes, Yes, Yes, med et gigant smil er dagens glade fornemmelse, når den gode aromaen lekent danser opp av kaffekoppen ... S M I L ...

Morgentanke - Glede i egen stressende mestring:

Det å møte stresstrollet i en selv, er rett og slett en skremmende opplevelse. For definert mestring, håndterbar mestring og faktisk takling må erfares før den reelle roen på håndtering oppfattes.

Når det herrens år 1912 var over passasjerene som opplevde et av de større stressnivåer, så var anstendigheten blåst over bord hos de som ikke mestret egen ekstrem tilværelse, når Titanic sin horisontale ferd ble vertikal.

Dermed kan ettertiden betrakte det hendte og forsøke å finne lærdom av det beskrevne, ta innover seg at uvante situasjoner kan påføre mange roller som de egentlig ikke ønsker å belaste omgivelsen med.

Se seg selv i speilet og finne roen i uroen som bor der inne, kjenne på ytterkanten av fornøydheten av refleksjonen og annerkjenne det naturlige. Det naturlig skjønne er det mer kraft i, en alle tilgjorte forsøk på egenbedrag, basert på markedsførte fantasifremstillinger.

Det å hilse fornøyd på sitt eget smilende speilbilde, er å møte tankerekkene som kan fremtvinge uønsket atferd om føttene befinner seg på et synkende skip.

Heroisk fremtoning har ingen hensikt, kun anstendig omsorg for alle rundt og en selv. Stressmestring i eget sinn gjør tankene klarere og fornuftige løsninger finnes enklere.
Den kalkulerte risikoen det er å leve, er at alle kan dø og vil gjøre det en gang.

Dermed er dødsfrykt egentlig patetiskt, for ingen kan frykte det som naturlig vil komme. Da er det bare å fokusere på livets glede og gjøre det omsorgsfult fornuftige i den tilmålte tiden, finne egen glede i samspillet for arten sin overlevelse og servere hjertelig gode smil som smitter . . . Smil . . .

Morgentanke - Forankring ...

Verdsettelse av jord og gods, er en merkelig form for samhandling for å ivareta funksjonen tak over hodet.

Kjenner på den jordfestede kraft, som har snev av assosiasjon til vikingetradisjonen om å ta med seg det jordiske på ferden hinsides, er dette opphavet til behovet for konkrete å knytte tryghet til det ukjente som en gang vil komme eller et forsøk på å ta med seg storhet på tvers av livets grenser.

Funksjon bolig, et sted å være i ly for vær og vind, beskyttelse for de kaldeste dager som naturen serverer. Det kan også være et sted hvor livets erfaring lagres fysiskt, med dokumentasjon og stafasje med affeksjonsverdi. Kanskje et overdådig inntrykk som presser bort omgivelsen sitt masete alvor, hvor det vonde heller kan døyves med ønske om mer av det som allerede finnes.

En balanse mellom det praktiske og det mulige, blir stedet hvor funksjon møter dekor behovet, et moderne levesett som på en måte tralter med.

Det å kjenne på håpet om flere halvgale intressenter som får et brennende hjerte for et praktisk hjem med utsikt som varmer og gleder, selv på en tåkedag, er en rar følelse å trykke til mitt bryst. Markedskreftenes rasjonalitet bor i mitt sinn, det praktiske i å skulle finne nytt le for vær og vind av en type og standard, gjør at jeg danser med.

Nå må takstmannen gjøre den nøkterne jobben, så får meglerdama håndtere markedskreftene og publikummet som forventes truffet, så bidrar jeg med lokal relevant informasjon som jeg ønsker videreformidlet til de som kan forvalte stedet og huset fremover.

Merker at ønsket om fremtidig glede for både nye eiere og huset, er like naturlig som å føle taknemmelig glede over å ha erfart  huseier plikter og frydfull glede.

Livet er for kort til å skulle dvele for evig i det samme, derfor blir nysgjerrigheten mer stimulert når terskelen til det ukjente kan føles på.

Det erfarte har gitt mersmak på noe og en form for avsky til hverdagslige vaktmester sysler, gleden over å tenke på en form for håndtering av slike oppgaver og tjenester i en mer "innleid" form via månedlig koordinert forutsigbarhet, er en likanes tanke.

Dermed holdes tanker om det likanes, for da bor smilet og gleden så mye nærere enn å tenke på galskapen som utveksling av mynt representerer for å etablere lykke for eksistens for menneskeheten.

Smilets kraft kan likes og denne dag inviteres til felles smilende tendenser og glede ... smil ...

Morgentanke - Retningsbestemt fokus:

Hvor glad er det glade vanvidd og hvor fornuftig er det snusfornuftige, like mye som det like er ulikt eller på tvers av det rette som deler øst fra vest.

For når føttene står på det sørligste punkt, så går alle veier nordover på Antarktika sin overflate.

En rar tanke å definere endekanter på en rund gjenstand som kun har en kontinuerlig buet overflate, hvor nord- og sørpunktet er mer åpenbart enn øst- og vestpunktet som oftest kun blir brukt som retnings referanse på hvor ferden snurrer.

Hvor er så dette øst- og vestpunktet, alltid til høyre eller venstre for både deg og meg, når panna peker mot nord. Det som på en måte kan oppleves som et midtpunkt, er en følelse av senteret for begrepet østen og vesten, dermed blir det europeiske kontinent et selvutnevnt balanserende punkt.

Dermed kan samhandling koordineres når takten samordnes og din øst blir min øst, samt en bevegelig med valgfrie steg mot vest. Det humrende er at i det tilgjorte begrepets navn, så er det kun på det europeiske kontinent at retning og begrep er i samme himmelretning, for føtter som står i New Zealand, kan få den sammenfallende følelse ved å rette pannen mot sør.

Dermed farer undringen på om det kanskje er nord og sør som er himmel forvirrede retninger, hvor sør egentlig er nord og vest er vest for øst uavhengig av panne retning.

Med et åpent sinn, så møtes dagen med forventning om glade innslag i øst, vest, sør og nord … smilet kler alle himmelretninger … smiiil ...