Veivalg er en greie som stadig skjer, grunnlaget for det valgte er i ettertiden noe som kan virke klokt eller mindre bra.
Uansett hva som finnes av åpenbar argumentasjon, så forandrer ikke det på faktumet at valget ble tatt og hvor det fortsatt ikke er mulig å endre på noe som er gjort.
Følelsen av noe ikke tilfredsstillende må kues, forståelsen av hva som gjelder her og nå må finne roen rundt det å akseptere det som har vært og akseptere roen rundt hva som faktisk har vært og er.
Det åpenbare er å ikke gjenta noe som ikke fungerte, men forsøke her og nå å samle roen rundt det å gjøre det beste ut fra hva som kjennes riktig i en indre følt forankring.
... smiler til meg selv og andre ... smil ...