Hvor gal er tanken i det vekkeklokka bråker og den virkelige verden banker seg inn i drømme, sammensmurt av en eim om dagens gjøremål og surrealistiske drømme bilder, gis det tenkte en uvirkelig forståelse av det som oppstår når vekkeklokka stilner. For da innlemmes tankene igjen av dotter fra drømme og slumre fokusert blir fort til "sov i ro".
Hvor innholdsrikt den nystartede søvnen starter, er som å gripe stafettpinnen og bare fortsette der forrige etappen sluttet. Med plutselig stopp, når snev av det våkene i hodet våkner mer og dirigerer det sløvt fokuserende i mer våken retningen.
Dermed blir dagen grepet mer og mer, vips er hodet ute av drømmedotten og det skyfrie gjør at hengende aktiviteter raser inn og et sug av ting som skal gjøres overvelder og får armen til å strekke seg etter urverket for tidsnavigering.
Når det stadfestes hvor mye av morgenen som er gått med til mer drøm, så omdisponeres de faste morgen aktivitetene og tidsluken tettes med effektiv og målrettet våkenhet, for hodet er faktisk direkte klart til handling og aksjon, når trøtten er ristet bort fra det klare og våkene.
Denne dag, får en omgjort frisk og drømme flott start ... smil ...