Hvor åpent er den lukkede dør og hvor stor tilgang er det til luften i mellom bursprinklene.
Hvor mange fugler er frie og hvor mange frie er fugler, sånn passe mengde av begge deler er svaret som fyker fritt forbi.
Boksen for normalitet er så stor at den unaturlig rommer så alt for mange av oss - i streben etter å passe innenfor, så strever mange av oss satellitter å finne roen innenfor grensenelandskapet som er satt for så mange.
"Siden ting er mye eldre enn skrift, er det ikke noe rart om det i dag ikke eksisterer noe nedskrevet om disse havene som har dekket så mange land... Men tilstrekkelig for oss er vitnesbyrdet om ting skapt i det salte vannet og gjenfunnet på høye fjell langt fra havene." Leonardo di ser Piero da Vinci.
(Dette skrev universalgeniet for over 500 år siden! Kanskje ikke så rart at han bare turte å dele kunnskapene sine med ettertiden).
Med ansiktet presset tett og hardt opp mot sprinklene, så speider blikket etter det attraktive på innsiden, eller var det yttersiden, for noen ganger kan buret være stengsel, andre ganger beskyttelse.
Tanken er alltid fri, selv om legemet er fanget og opplever begrensning ... Denne uke har nemlig beveget seg forbi hverdags midtpunktet og det heller mot helg, så lett å slippe det fangede smil fri ... smil ...