Alle ønsker å være så mye flinkere, bedre og godere enn hva egne tanker tillater å oppfatte.
Hver og en sin godhet oppdages ofte raskere av omgivelsen som en refleksjon, som først da gjenkjennes.
Behovet for kontroll på det ukjente i ens eget levde, baseres kun på en egen tildelt frykt for å ikke være bra nok.
Når omgivelsen naturlig tar oss i mot med åpne armer, så minnes vi på at vi alltid gjør det samme med det gode rundt oss.
Det finnes en terskel som vi selv har satt fremfor oss selv og som vi ikke på noen måte plasserer fremfor de vi ser rundt oss.
Alle må vi være like gode mot oss selv, som vi naturlig er ovenfor alle andre.
... smiler fryktløs ...