Når sannhetens bombenedslag oppdages, så overraskes forståelsen av hvor stort krateret egentlig er.
Det er stokk umulig å se over kraterkanten, hvor det eneste som instinktivt gjelder er å ikke rase ned i bunnen igjen.
Selv så god en føler at tilværelsen blir når både opp og nedturer fyller samme dag, så er det vanskelig å forvalte en balanserende følelse av utilstrekkelighet.
En ryggsekk fylt med erfaring er en nødvendighet for forbedret mestring, men enkelte arenaer kjenner jeg det er vanskeligere å lete etter god forbedret utførelse.
Tvilen dukker alltid opp med spørsmålet om jeg igjen potensielt kan bli god til å ro båten til “Fergemannen”.
… smiler med et skeptisk drag …