Den anstendige hverdag, skal inneholde skikk og bruk, hvor hverken skikk eller bruk er faste parametere.
Så når dørene lukkes opp inne i hodet, der hvor dørene har vært tillært lukket, så åpnes det for landskaper og kreasjoner som ikke direkte samsvarer med det gjenkjennbare.
Det er som å bli kjent med seg selv på nytt, hvor nye perspektiver og drømmeaktige muligheter blomstrer på ny opp i en selv.
... smiler bak lukkede dører ...