Hvilke situasjoner viser jeg meg som meg, hvilke arenaer gjør meg mest naken.
Hvor er atferd som ligner mest på hva jeg gjenkjenner som meg selv, noe som endres underveis med det erfarte.
Tankene i det stille sinn, sett opp mot hva som andre kjenner igjen og som er uttalt.
Verdier som først gripes, refleksstyrt av eget iboende driv og omgivelsens tillærte, verdier som er sammenblandet fint med andres og eget.
Øvelse gjør mester, noe som styrer hvor flinke vi selv blir til å forstå eget, men det krever sin stille tid å møte seg selv som en er.
… smiler og smiler … smil ...