Morgentanke: Er dag bare dag …

Når det refereres til onsdag i forrige uke, er det isolert sett bare dagen på onsdagen som er inkludert, eller er det hele døgnet som menes.

Så kommer det som ofte er mer varierende følt, for hvilken natt hører egentlig til begrepet dag.

Om dagen starter 05 og føles slutt 01, er da dette timer i onsdagsfølelsen, eller er dette onsdag med litt torsdag.

Ved oppvåkning, kommer tankene ut av drømme og påbegynner en ny dag, følelsen av å stå på startstreken er naturlig og da er målstreken for dagen sengekanten på slutten av den påbegynte økt.

Dag begrepet har lett for å assosieres med den største biten av det våkne og avfeie søvn delen, slik at døgn kun er inkludert om den våkne delen krysser 24 timers våkenhet.

Dag er ikke bestandig døgn, men av og til er døgn og dag likt.

Smiler inkluderende … smil ...

Morgentanke: Det usynlige spill .,.

Alt det usagte, har potensialet til å bli misforstått. Dette er egentlig en selvfølge, da det sagte også misforstås.

Hva som oppfattes og forstås, er to forskjellige situasjoner, da mitt budskap lett kan mottas som forståtte ord, men hvor min tillagte betydning avhenger av hvilke tanker som var gjeldende, når budskapet ble fremført.

Slik kan flere enkeltpersoner tro at felles forstått er hva som hver enkelt har forstått, noe som oppdages på et tidspunkt som fort kan være uheldig.

Dermed er spillet i gang, hvor mange forskjellige krefter blir utfordret. Flauheten kan fort fylles med utagerende kløkt, eller forlegenhetens dra kamp utøve manipulative skarp retur kommunikasjon eller oppdagelsen av forskjell gir en passiv aggressiv tilbakelent motvilje.

Hvor trygg deltakerne er på hverandre og hverandres motiver, er faktoren som spiller størst rolle, når den mentale dansen begynner.

Oppdagelsen av forskjell, er der forskjellen i utgangspunktet bekreftes ovenfor en selv og tiltakene som da utøves, har med personlige mekanismer å gjøre.

Våknet modig kommunikasjon, har elementer av årvåkenhet ovenfor budskapet og fungerer som portåpner for dialog om forskjellig naturlig og åpent inkluderes.

Inkluderer et ærlig smil … smil ...

Morgentanke: Hvor går ferden …

Hva er det som skimtes i det fjerne, er det regnbuens fargede ende som skinner ut fra en gryte med gull.

Blikket og bevegelsen pleier å ha samme retning, selv om forflytning gjøre sideveis eller bakover.

Alle fremskritt trenger ikke å gå fremover, når helheten opplever at utviklingen har fremskritt i steget.

Fremover er retningen, når tid er skalaen på X-aksen, noe som foreløpig er det forutsigbare i eksisterende kunnskap.

Smiler fremoverlent … smil ...

Morgentanke: Hvem er jeg nå …

Egentlig er jeg meg som liten, meg som mellomstor, stor, gammel og utallige nyanser i mellom de nevnte perioder.

Håper jeg ikke blir slik eller sånn, er utsagn som barnesinnet fremfører i stunder hvor forståelsen ikke er tydelig.

Naturlig følelse av en form for overveldelse og oppgitthet, noe som går over, når virkeligheten ser annerledes ut i enhver fremtid.

Moralen er at mange utsagn henger fast i frykten for fremtiden, noe som innebære noe annerledes enn tidligere kjent.

Interessant smil i fremtiden … smil ...

Morgentanke: Tanker om så mangt ...

Angrepet av streif av ideer på morgenen, samt eim og fragment av noe ennå ikke konkretisert fra dagene som har gått.

Grunnlaget for hva hodet fylles opp med av bevissthet, er alltid tilknyttet overveldende inntrykket eller ettertenksomme tanker.

På veien frem, blir alltid tanken på tilbake med som grunnlag for her og nå.

Smiler av så mangt … smil ...

Morgentanke: Kortbent langbukse …

Om skjorta passer eller ei, ikke fullt så dramatisk, men skulle buksa fremstå som upassende og uanstendig blottende, så snakkes det om grad av alvor i vårt siviliserte tilstedeværelse.

Skulle den synlige delen av dagen inneholde tendenser fra tegneserien, så bør dette være på en lukket arena. Det å springe rundt som endene i Andeby, vil nok ikke oppfattes sivilisert.

En hurv med både store og små, som kun er ikledd overdel, vil det alltid bli reagert på.

Mange tendenser som naturlige fører til tilhørende diagnose, vil bli delt ut som årsak til bukseløse tilstander.

De truseløse sin tid, er ennå ikke kommet tilbake, etter at truse ble tildelt som det korrekte.

La benklærne ha samfunnets anstendige kode og la hodene få fred fra opphavets natur, for under det bekledde befinner det naturlig sanne seg.

Strengt økende latter titter noe frem … smil ...

Morgentanke: Jeg må først løpe, for å kunne gå …

Ankomst når, er ofte et tema som er måten å feste noe konkret til et ustoppelig hjul som dreies fremover av begreper, som er skapt for å håndtere sykluser i kombinasjon med koordinerte gjøremål.

Om sekundene benyttes til hurtig bevegelse, så egner minutter seg mer til naturlig rolig forflytting og timene en tilbakelent ettertenksomhet.

Den hast som kjennes, må oppdages for vurdering av realitet og nødvendighet av det hastige.

Smiler raskt tilbakelent .., smil ...

Morgentanke: Stå på hodet med føttene godt plantet …

Oppgavene som berøres i løpet av dagens gang, har mangfoldig variasjon og tankefarger av alle slag.

De mørkeste trekk i fargeskalaen har sin misjon, på samme måte som pastell delen har den myke utvannede tendens.

Den rettlinjede strekk som trekkes tvers igjennom alle skalaer, har alltid motsatt retning og går feil vei, uansett perspektiv.

Smiler om hodet er der bena forventes å være … smil ...

Morgentanke: Kam uten tenner, greier seg selv …

Når piggsvinet møter opp og morgenstunden preges av trangøyet perspektiv, vil den utstrakte hånden gripe den minst piggede ende, noe som alltid vurderes som fornuftig.

Hva som blir neste naturlige gjøremål, er helt avhengig av hvor mye mer tilslørt tanken om det vante er, når blikkene møtes og betraktningen av oppgaven fremstår i uvirkelige perspektiver.

Antennepreget landskap, kan først virke uoverkommelig å mestre, når den første innsats settes inn, så vokser oppgaven og endring skjer.

Hva som forandres og ikke, kan være kampen om hva som oppfattes som virkelig eller ei.

Med glattkjemmet hår, blir hverdagens virkelighet tydeligere og det drømmeaktige blikk er gradvis plassert tilbake i det indre landskap.

Smiler kamløst glad … smil ...

Morgentanke: Absurditet, virkemiddel for dagens perspektiv …

Alle dager, har mange måter å bli sett på.

Et perspektiv, er det punkt som befinner seg i midten av nuet, så betraktning av hva som har vært og spådommer for fremtiden,

Alle disse utsiktspunkter har også mulighet for å trekke det oppfattede med inn i det indre landskap, krydre med tankens kraft og farge med sjatteringer av utenom hverdagslige trekk.

Fantasiens hverdag, ser annerledes ut enn den virkelige og gir impulser til annerledes oppdagelser, når uvanlige tankekombinasjoner treffer ideer som løfter konvensjonelle reflekser opp og belyser med nye tanker.

Kapasiteten er større enn forstått hos alle tenkende, noe som oppdages når arenaen åpenbarer seg og trådene fra fantasi kobles til det virkelige.

Smiler absurd glad … smiler ...

Morgentanke: Så likt vi alle tenker …

Som mennesker har vi alle felles trekk og tanker, omsorg for flokken og omgivelsen som en dyrisk og genetisk drift.

Det å plassere seg selv på toppen av næringskjeden, er noe modige og kan tidvis fremstå som en ivrig landskapsarkitekt som gjør gartnerens gjøremål i hui og hast. En faglig oppvåkning, når grenen knaker og sagen skiller egen posisjon og trestammen, slik at felles ferd mot Moder Jord er det naturlig neste.

Fra det basale underliggende og frem til det glatte overfladiske moderne, så finnes mekanismene fra urtiden der. Avhengigheten av disse direkte impulser og varsler, har blitt mindre fremtredende i den syntetiske konstruerte hverdagen som vi alle beveger oss i mot.

Mekanismene som trigger atferd, er nokså universell og miljømessige variasjoner kan justeres i forhold til lokale faktorer.

Tankene som driver individet frem og tilbake, er gjenkjennelig for andre og ved forklarende dialog så er innsikt uansett nære, selv så forskjellig tilnærming utgangspunktet hadde som startposisjon.

Smiler sammenfallende … smil ...

Morgentanke: På godt og ondt …

Ting gjøres i den gode mening, men det onde kan utløses når uenighet fremtrer og egentlig innhold viskes bort i heten.

Uenigheter har ofte forsterkende effekt på overdrevne framstillinger og kommer som skudd fra hofta, manglende refleksjon og overdrevne refleks handlinger minne om volleyballkamper.

Med en meningsball som serves, så er starten ofte mer lugn og besvarelsen likedan, men etter noen nettpasseringer så blir angrep og besvart en vekslende kraft, hvor riktige og rettferdige midler har en noe sammenvokst grense der hvor øyeblikkets snarhet kan overgå forventet.

Seieren er alltid det onde, for alle de etterlatte motstandere er urettmessig nedgradert til noe dårligere, selv om det er prestert det beste som forutsetningene har lagt til rette.

Verdien som de virkelig seirende måler det presterte opp i mot, er individuell utvikling og prestert, en arena som bare inneholder vinnere og som stimulerer til realiteten om at forskjeller styrker.

Det kompliserte i å ikke ha samme fysiske målstreken, er hinderet til underholdnings nummenhet i almuens mediemating.

Utilstrekkeligheten i egen forståelse, gir enkle utveier, når noen innrammet og tilrettelegger i en neandertall skalert fremstilling. Samtidig som massesugesjonen er verktøyet som stimulerer og styrer flokk følelsen.

Per Fugelli var «snill som faen». Han var det han ønsket å være, et talerør for dem som ikke selv var taleføre. Gjorde alt i beste mening og ønsket oppriktig å bidra til å gjøre verden til et bedre sted.

Forskjellen i det mente, kan ofte feilaktig komme i veien for innhold og reaksjoner kan føre forskjellen lenger bort, uttrykket “snill som faen” er et bilde som kan avvæpne det betente og vekke mildt oppdagelsen av at kursen er i ferd med å forsvinne ut i det blå.

Med smilende grimase til innholdet … smil ...

Morgentanke: En fremtid i et historisk perspektiv …

Enhver utsikt, betraktes med forståelse av hva som vites nå, en innsikt som gir forståelse og mulighet for søken etter ennå ikke forstått.

Det å bryte ut av historiske mønstre, for å ikke gjenta hva som ikke burde gjøres nok en gang, er forholdsvis krevende og må tildeles kraft og fokus.

Gjentakelsenes  evinnelige mønster, har lett for å være sporene som automatisk følges, dermed må kursen alltid baseres på et løftet blikk.

Søken etter mer forstått i en ny situasjon, er tillært atferd som baserer seg på omsatt forståelse fra det lærte med ny innsikt.

Hvordan tankesettet skal bryte ut av historisk ballast, samtidig som hukommelsen ivaretar å ikke gjøre liknende gjøremål som ikke har effekter som er fremtids fornuftige, en foreløpig uforløst knute.

Smiler sammenblandet og håpefull … smil ...

Morgentanke: Ikke alle farger kler den smukke ...

Enkelte anledninger har alle behov for å blende inn og finne en kjølig tilnærming til omsorg og ressursforvaltning, da er det drakter og dresser i den blå skala som gjelder.

Fyrtårnet som lyser opp, har fargenyanser som spraker og pulserer, dermed er det grad av rødt som gjelder.

Jordfargene er flere og ikke nødvendigvis så kjølige eller varme, men nyanser av både og. Fra jordens gulbrune, til grønt av alle slag, så samles mye av det samme i midten og forskjellene er små.

Fargen er nå satt for den kommende periode og blandingsforholdet er ikke helt avklart, grunntonen er blå med sjattering av mørkere blått og en dråpe gulbrunt og grønt.

Smiler farge matt … smil ...

Morgentanke: Valgenes kval ...

Når stemmene fordeles utover flere partier, så vil alltid kompromisser være det som fremstår tydeligst.

Likhet er resultatet og vil finnes om tilstrekkelig tidshorisont benyttes for sammenligning, hvor nyansene fremstår da marginalt eller nesten det samme som er tidligere ment.

Det fine med dette, er små endringer og forutsigbarhet, hvor det krever noe innsats for å forstå forskjellene, som har linjer til opphavet til partiene.

Valget mitt er klart og annerledes enn tidligere, da grunnpilaren har verdiforankring i den retning jeg ser som mest fornuftig for fremtiden.

Smiler med valget i tanke … smil ...

Morgentanke: Fremme ved mål ...

Hvilke ideer som er de siste, en besnærende tanke, noe som undringen ikke vil besvare før den tid er kommet.

Det levde, har målstreken som mål, om det da er sluttstrek eller en stafettetape videre, er tanker som fascinerer.

Om søken etter svar er et tegn på nysgjerrighet eller en form for dødsfrykt, er ikke like klart ovenfor en selv.

Det som er sikkert, er at alle vil nå et mål der fremme.

Smiler målbevisst … smil ...

Morgentanke: Evig optimisme …

Ingenting varer evig, sies det, men troen på noe bedre er en sterk kraft som beviser at livskraft er direkte knyttet til troen om overlevelse.

Det er ikke forventning til individets overlevelse som er urkraften, men kraften fra menneskeheten som bor i det stille underbevisste mønsteret i atferden som er kilden til all handling.

Hvor kraftig draget mot noe bedre er, har med nærheten til urkraften og hvor mye av øyeblikkets støy som skygger for hvor bevisst forhold enhver har til opphavet nærhet.

Smiler evig og alltid … smil ...

Morgentanke: Hvor fører veien ...

Det å følge stien som krysser en større vei, er ofte enklere å vurdere, om sti gåing er målet.

Ordspill har alltid det visualisere enklere valg, satt opp mot det mer kronglete og hvor moralen har gevinst i forhold til innsats.

Spørsmålet som alltid dukker opp for mitt indre valg, ved ethvert veiskille, hvor fører veier og stier. Nysgjerrigheten trekkes i alle retninger når svaret ikke er åpenbart, suget etter å vite overvinner ofte tidsrammen som henger over forventet forbrukt tid.

Gevinst har ofte flere lag med bevisste og underbevisste valg, noe som gjør at hverdagens fryd som oftest befinner seg veldig nære.

Alle veier fører frem til noe, men hva som aksepteres som forventet, har med indre verdier å gjøre.

Smiler på veien … smil ...

Morgentanke: Tanker om morgenen …

Drømmelandskapet slipper og en våknende tendens blir mer fremtredende, nå er natt i ferd med å bli dag.

Med automatiserte gjøremål som skiller pysj fra hverdagens klær, så ender ferden nesten alltid ut på verandaen med kaffekoppen i hånden og gryende tanker om hva som skal gjøres og hva som fortsatt sitter igjen av det søvntilslørte, i denne tilbakelente tilstand blir tankene mikset i sammen og inntrykk gir tanketomling av uvant art.

Med mange smilende trekk, blir absurditet og virkelighet sammensmeltet og dagen har et utrolig fantastisk utgangspunkt for å forundres i en glad form.

Smiler søvnig våkent … smil ...

Morgentanke: Nå er ikke bare nå ...

Bortenfor gårsdagen og fremfor morgendagen står jeg og skuer utover nuet, finner roen i øyeblikket før hastige tanker på det som skal komme dukker opp.

Like mye her som nå, er tanken noe flyktig pendlerne fra før og her, samt innom det som sannsynligvis vil bli.

Dermed blir alltid mitt nå, krydret med fortid og fremtid.

Smiler nå og nå … smil ...

Morgentanke: Hverken eller, både og …

En oppstart med blå himmel og en kommende solfylt dag, har friskere temperatur enn om natten hadde svøpet himmelen inn med et dempende skylag.

Det å våkne til en klar himmel, klarner også stemningen i hodet, noe som gir en robust måte å møte morgenkjørlige omgivelser med stor glede.

Dermed blir kontrasten det som fremhever oppmerksomhet og glede over det som fort plutselig kan være en hverdagslig selvfølgelighet.

Smiler og smiler … smil ...