Morgentanke - Mellom bakkar oppdages bjerg ...

Naturens ansikt dukker opp i trærne sin formasjon og fjellets naturtro gjengivelse av ansikter. Noen ganger er det en "seigmann", andre ganger mer konkret likhet og som oftest et bilde som dannes på innsiden av det oppfattede.

Hugget i stein begrepet, er bilder av tidfasthet og noe som varer, en sterk kraft som både tåler og holder.

Dermed blir jakten på lyset, det håpløst konstrastfulle som gir en følelse av lysets livgivende dynamikk og det "rock solid" som steinhardt solid.

Hva som er viktigst for livets eksistens og hva som er begreps klamrende for tankene, er vidt forskjellig og på en måte sameksisterende. For kontrastene gir oppmerksomhet og gir innsikt i en forskjell som har større dybde enn det som vites nå.

Med et snev av abstrakte tankeløkker, så blåses den siste ukedag i gang og ting som skulle vært gjort, har en ørliten gjøre luke før tildelt hviletid.

Klemmer og gode tanker gripes for å lykkes med å rekke de hektiske punkter i dagen og gjøremålene som er med ... klem ...

Morgentanke - Innbilt sannhet:

Hvor riktig er det sanne og hvor uriktig er alt feil, noe uavklart og begrenset til her og nu situasjonen.

Vedtak på fjerning av fattigdom og sult, gjør like mye håndfast som å tro at hjelpemidler gjør jobben. Noen må konkretisere riktig aktivitet og utøve en handling, for å få gjøremålene i gang og tilslutt ferdigstilt.

En fremtid vil nok håndtere de fleste gjøremål, mens de tenkende da kan sitte å utøve faget tankeglede og se de virkelige verdier som kraften bak det tenkte representerer.

Kunnskapssamfunnet er nærmere enn vi tror, vi må bare komme over kneika som forblender og serverer slørete fokus på de riktige ting.

Det hverdagslige jaget etter "gullkalver", fyller rommet og tilstedeværelsen med hektisk takt som forleder.

Smilet er ekte, når det kommer fra hjertet og her følger et hjertelig smil ... smiiil ...

Morgentanke - Skjev fordeling ...

Lastbalanse heter en av mekanismene som fordeler ressurser mellom enheter, hvorfor ikke den fungerer like åpenbar for oppgaver som forvaltes av ens eget indre fokus.

Sjonglør er betegnelsen som fort assosieres med inntrykket som tankene knytter til antallet pågående huskepunkter.

Hvor mange kjeiler, ringer og baller kan kastes opp og holdes der oppe, mens bena tråkker rundt på ethjulsykkel som balanseres på slakk line, uten sikkerhetsnett og med løvetemmerens individer i et åpent bur rett under. Får håpe ingen av dem får en fallen kjegle i hodet,  når tempoet skrus opp av orkesterets trommevirvler.

Som deltaker i den hverdagslige tralt, så ser og opplever jeg mangfoldigende oppgaver som gjennomføres med slett hånd, noe som rolig bekymrer, at ikke alle får bidratt til å holde hjulene i gang. Større fokus hadde da vært mulig, slik at rett oppfølging sikrer riktige tiltak til rett tid og et sluttproduktet som er i tilstrekkelig god kvalitet og en gjennomføring i hensiktsmessig  tid.

Dermed kunne sirkusnummeret blitt fylt med mer armer, med tilhørende hjerner og løsningskraft som kunne sikre at sirkusnumret hadde fått flere avlastende trommehender og gitt fremskyndet klovnenumre.

Som direktør i eget livsirkus, så er smilet det som avgjør om gleden smitter og danner en fantastisk sfære av spenning og glede ... smil ...

Morgentanke - Hvem banker på min dør:

Hvor mye skal til for å åpne en dør, hvor mye skal til for å lukke den samme dør og hvordan åpnes den lukkede dør, når den allerede står åpen.

Tillært atferd er en sammenblanding av lært og omgivelse inspirasjon, noe som er en evig pågående prosess som varierer i følelsen av mestring. Når veien oppdages og omgivelsen virker oversiktlig, så er de små tuer de største fall kilder, det å snuble i egne steg er det mest åpenbare.

Som mennesker, så må vi alle akseptere en form for feilmargin, da presisjonen er langt unna maskinenes utrettelige nøyaktighet.

Alle har speilbildet, hvor noe vises som ikke er ønsket og vinklene som vris og vendes får ikke bukt med det sette.

... vi har alle noe vi trur på, hva det er, er opp til deg ... har Marius Müller som en strofe i sangen om engelen som våker over hans liv. Hvor reelt våkingen var, er noe usikkert når bilen hans mistet styring og havnet inn i betongen som bar den store brua på Østre Aker vei og livet ebbet ut, etter braket og smellet hadde stilnet.

Hvor livet og lykken bor, i øyeblikkene sier noen, i fremtiden sier andre, mens andre er mer direkte og ser med lykksalige blikk i retning av barna sin mestring. Svaret er nok ja, ja, ja og ja, livet er alt og lykken tilstede, så da må vi alle bare øve på å se det gode og ikke la det tyngende ha for mye å si i dagen.

Dermed bryter denne dag frem i en regnfri følelse og sangen skrevet av OnkelP, om det menneskelig tyngende dukker opp som påminnelse om at lyset kommer snart ut av den morgenmørke stund og smilet kan bringe gleden inn i stua, før solen står opp ... smil ...

Morgentanke - Trollet som ikke sprakk ...

Når skyggene ble borte og sola avdekket den sanne naturen, så har eventyrfortellingene vanligvis fortalt at solbadene Troll sprekker og blir borte.

Ikke tilfelle, når den mest blå samling har landsmøte og skryter av å jage de svakeste, som ikke har forutsetning til å arbeide, ut i jobb. Ved å bruke barna som brekkstang og fjerne grunnlaget for eksistens og mulighet for forsørger rolle.

Det hele foregår helt åpent og i dagslys, uten annet enn jubel og gledesutbrudd fra alle de andre Trollene i salen.

Fantastisk hvor tilpasningsdyktig attraktivt styggedom og ondskap er, når de står på barrikadene og vifter med seddelbunkene som lokkemat ovenfor de uvitende og fattige som ser sulteforet på pengesedlene som er agnet for å få uforstand inn i forståelsen på de som skal bære frem avvikling av sine egne goder, for å tilrettelegge for mer til de bemidlede.

Tro mot mekanismene som brukes for å få svake til å undertrykke de enda svakere, gjør at fattigdom og svakhet automatisk blir helt borte ved at de utsletter seg selv, mens det velfungerende elitefiseres og dyrker stolt sin herlighet.

Mangfold er et negativt begrep som kues ved å hindre kulturell vekst utenfor det kommersialiserte, dermed er de smale stier blitt til "Highway to hell", for det er til krybben av ondskap ferden går.

Når det mørkeste blå Nirvana nås, så skapes nye mekanismer for å sile ut de svakeste sterke, til selvtildelt jubel, når livskraften presses ut og de siste dråper penger fortæres av de enda rikere.

Hvor godt det er å stå på tronen i sammen med toppene av tykke lombøker, noe rikelig fattig, men på toppen - enn så lenge.

For utsikten er upåklagelig fra høydedraget som gir oversikt og utsyn, så lenge blikket ikke sveiper ned på levninger og bensplintene fra de fortærte, for Troll er Troll uansett innpakning.

Med Troll alarmen på, så etableres erstatnings virkemiddelet for solens skinnende som ikke lenger sprekker eller skremmer, det påkles et skinnende og hjertelig smil som rettes mot alle på vår vei og godhet deles gratis og kraftfullt til absolutt alle som ønsker å gripe det gode ... SMIL ...

Morgentanke - Oppmerksomt våken:

Oppmerksomhet er nøkkelverktøyet for å lykkes med å fange livets takt.

Det å lete etter verdi, er en evig oppdagelse av ting som er kjent sjeldent eller ikke tidligere funnet. Disse øyeblikker av edelstenoppdagelse, er uhyre sjeldne og overflotte.

Det hverdagslige er mindre glamorøst, men like innholdsrikt og fint, når oppmerksomheten på livet kan kjennes i de små detaljer som omgir alles tilstedeværelse.

Kontrast og annerledeshet, er ingredienser som vekker fokuset som gjør det mulig å fange både fine og mindre fine oppdagelser. For de fæleste ting fremstår i andre enden av skalaen til det kjempeflotte, noe som vekker spekteret i tankekjeden for dagens tralt.

Med oppmerksomme steg, vasser vi rundt i utallige inntrykk fra morgen til kveld. Sansene får servert alt, hele tiden, hver og en av oss filtrerer og forvalter inntrykkene som overøser oss, dermed blir sorteringsjobben periodisk stor.

Kapasiteten til å ta i mot detaljer og inntrykk, varierer stort, noe som er årsaken til at det tidligere opplevde kan fremstå med ny forståelse eller undring.

Sammenblandet med inntrykk fra andre sin respons, gir mer å prosessere og en større oppdagelse horisont.

Dermed blir denne dag innledet med håp om nye inntrykk som kan oppdages med bistand fra alt i omgivelsen, da gis muligheten til å se det smått smilende og dele raust av eget smile reportoar ... sMiL ...

Morgentanke - Kopende togferd ...

Zombieansikter som uttrykkløst sveiper frem og tilbake, når hodene ikke bare henger ned i den lille skjermtingesten eller innsvøpt i et svakt drømmeaktig skjær.

Lurer alltid på om blikkene oppdager at det er andre mennesker i umiddelbar nærhet, eller om tåkeblikket skygger for utsyn og oppfattelse.

Alene farer alle mot samme destinasjon, uten å ofre retning den største fokus, så lenge flyten holdes. Om noe avviker fra det komfortable rytmiske, så oppdages alle andre og den stille dialog starter med usagte spørsmålet om hva som tenkes.

Deilig kopende og tanketomt er øyeblikker av følelser for fri fra nuet og bortevekk, når de stille svevende tanker kommer som tilgrensning inn mot drømmerikets sfære.

Hvor er jeg, hvor er du, hvor er vi og hva er rett og riktig - ikke lett å skille på her og der, når tankesvevingen tar av og "skallet"  blir forlatt i øyeblikket.

Det tilsynelatende tomme blikket, har en reise i det mest fargerike landskap, en flora som overgår høstens fargesprakende fremtoning.

Flott er dagens ord, med utspring i fra gleden som spirer og gror i ansiktet som smiler tilbake fra refleksjonen i speilet ... smil ...