Utforskning av egen intuisjon oppleves som å tre inn i et gammelt, gjengrodd bibliotek i eget bryst, stryke fingrene over bokrygger skrevet i et glemt språk – og innse at hvert eneste ord er forfattet av deg selv.
Utforskingen blir en slags hellig gjenkjennelse: Du går ikke ut for å erobre ukjent land, men kaster lys over et landskap som alltid har ligget der i dypet, tålmodig ventende på at du skulle huske terrenget. Det er spenningen ved en ekspedisjon som føles mindre som en reise bort, og mer som en etterlengtet hjemkomst.