Veien videre er alltid via her og nå, hvor “nå” og “nå” aggregeres opp som all fortid.
Det som har vært omgjøres til fortid uten noen som helst anstrengelse.
Kaffekoppene som har blitt drukket, har vært like gode som de har vært vonde og sånn er det bare.
… smiler ettertenksomt …