En verden som takter ned, er helt usannsynlig.
Her snurrer og spinner det som en gang startet og er den takten som nå er.
Roen kan allikevel kjennes, når rotasjonskreftene er balansert og sinnet kjenner på stødige tanker om det nære, som beveges i en nær harmoni.
Egentlig godt å kjenne på nærhet til det nære og vite at dette er en del av det ultrastore.
Balansert storhet i det lille og forståelse av at kriser kun er noe som alltid blir borte.
… smiler småsvimmel … smil …