Boink, boink, boink, er følelsen som oppstår når satsen på hoppkanten fører til uventet nedslag.
Kontrollen i svevet er grei i starten, før det er påvirkende krefter, som fører ferden noe feil av sted.
Nedslaget er alltid tilstede, da jordens gravitasjon naturlig trekker alt til seg. Hvor mange ganger dette gjentas i samme hopp, er avhengig av hvor stor kontroll utøvelsen presterer.
Det å gå kast i kast nedover et unnarenn, kan føles forvirrende, men bevisstheten som oppsummerer i bunnen, er alltid takknemlig for rest utfordringen som da er gjeldende.
Det kunne endt med evig mørke.
… smiler modig håpefull … smil ...