Trenden om overforbruk og masser av over opplevelser, setter stadig nye rekorder.
Uten at det nødvendigvis er mening i akkurat det, eller er det noen grunn som tilfører menneskeheten noe som ikke fremstår åpenbart.
1000 turer opp til Svolværgeita, fremstår for meg som noe underlig.
Enten er oppfattelsen så sein, at det trengs mange nok turer opp for å forstå hva som oppleves, eller så grenser tur nummer XX mot for mye, gjøremål uten evnen til å nyte det omkringliggende.
En del temaer er på samme måte, hvor mye blir til enda mer og nytteverdien skyves bevisst og ubevisst bort.
For overlevelsen, så er det fortsatt basisbehov som gjelder og ikke overdrivelse av det ene eller andre.
… smiler forfjamset svimmel … smil ...