Gjennom tidene, så har ikke bestandig de seirende vært de overlegene, partisaner- og nomadekulturen har alltid vært sterke og fragmenterte. Som mobile enheter som plutselig dukker opp og slår til, slik kan store imperiet bli rystet i grunnvolden og overlate folket sitt i fryktens klo.
Store riker har gått til grunne og blitt erobret av andre riker som ikke nødvendigvis er større, men som lager allianser og som aksepteres som fremskritt eller endring til det bedre.
Teknologi og etterretning har sørget for at nye måter å føre krig på, gir andre forutsetninger enn hva de gamle middelaldrende kongekriger inkluderte i så stor grad.
Dermed har mangên kultur som har vært kulturelt og teknologiske underlegne, tapt sin egen kultur ved å beseire en underlegen krigs motstander som har hatt større utvikling på andre fronter.
Synkretisme oppstår ofte i historien når to kulturer møtes og blandes.
Den virkelige seirende er menneskeheten og endrings dyktigheten til både seirende og tapende, for overlevelse er felles driv og mål.
Oppdagelsen av likhet, er det som forener, når inntrykk forvaltes og smil gjenkjennes … smil …