fredag 1. april 2016

Morgentanke: En Indianer sitter i min sofa …

Med en fantastisk staselig fjærpryd som fremstår mektig og ærverdig flott, så deles kaffekopp på kaffekopp.

Den stille dialog består av et blikk som ser bestemt ut, forsterket av et markert ansikt som tydelig gir forståelsen av ærgjerrig stolthet på en imponerende flott måte.

Masser av historie om både godt og vondt, rommer blikket som ser alt og som uttrykker mer enn øyeblikket.

Når dagens siste morgenkaffekopp er tilbakelagt, så hilses dagens gjøremål med et rungende HOW … smil ...